Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
Fjoråret ble det verste for obligasjonsfond i manns minne. I år er tonen en annen. Et langt høyere rentenivå kombinert med et mer hyggelig risikobilde virker forlokkende. Men er slike pengeplasseringer nå blitt en gratis lunsj, eller er det som vanlig få gavepakker i finansmarkedene? Denne uken byr jeg på noen forhåpentligvis gode innspill rundt investeringer i tre ulike typer rentefond.
Litt repetisjon
Rentefond består av rentebærende verdipapirer. Dette er lån gitt av investorer til eksempelvis en stat (statsobligasjoner) eller selskap (selskapsobligasjoner). Fond som har rentepapirer med gjenværende løpetid under et år er pengemarkedsfond, og de med gjenværende løpetid over et år er obligasjonsfond. I tillegg til ulike løpetider er det forskjeller i kredittkvaliteten, eller risikoen for mislighold. Noen lån betaler en fast rente gjennom løpetiden, mens andre har flytende rente. Hvilken rente investor mottar vil avhenge av markedsrentene, løpetiden, sannsynligheten for mislighold og investorenes risikovilje.
Hvorfor er renten så høy?
Gjennom 2020 og 2021 fikk man i gjennomsnitt 1,8 prosent renteavkastning i et globalt obligasjonsfond med høy kredittkvalitet (investment grade). I dag er nivået rundt 5 prosent. Økningen skyldes at styringsrenter og markedsrenter har steget i takt med inflasjonen. Markedsrentene reflekterer investorenes forventninger til hvor styringsrenten vil være på ulike tidspunkter frem i tid. Rentepapirer med fast rente stiger i verdi når markedsrentene faller, og faller i verdi når markedsrentene stiger. I tillegg påvirkes alle selskapsobligasjoner av endringer i risikopåslagene. I 2022 steg markedsrentene mer enn de har gjort på nesten 40 år, samtidig som økonomisk usikkerhet førte til økte risikopåslag. Kombinasjonen av disse to faktorene er årsaken til at rentefond nå gir en betydelig høyere løpende avkastning enn i 2020/21.
Ikke nødvendigvis en gratis lunsj
At rentefond gir høyere avkastning på grunn av inflasjon er hovedårsaken til at det ikke er en gratis lunsj. I Norge er konsumprisveksten 7 prosent, i eurosonen 8,6 prosent og i USA 6,4 prosent. Selv med en løpende renteavkastning på 4 prosent i et norsk pengemarkedsfond, er realavkastningen negativ. Derimot i et obligasjonsfond med lenger løpetid vil avkastningen justert for inflasjon kunne bli positiv så lenge inflasjonen faller slik markedet tror. I USA reflekterer obligasjonsmarkedet en forventning om at gjennomsnittlig inflasjon neste fem år vil være 2,4 prosent. Et globalt obligasjonsfond (investment grade) med tilsvarende gjennomsnittlig løpetid gir i dag i underkant av 4 prosent løpende renteavkastning. Blir inflasjonen høyere kan realavkastningen bli negativ.
I en verden preget av større økonomisk usikkerhet enn normalt, kan investeringer også bli et relativt spill. Hvis man tror at aksjemarkedet bare vil gi litt høyere avkastning enn rentefond de neste årene, og samtidig ha høyere risiko, vil rentefondenes «risikojusterte» avkastning likevel virke attraktiv. Historisk har aksjemarkedet likevel gitt bedre inflasjonsbeskyttelse enn obligasjoner. I perioden 1900-2021 ga amerikanske aksjer 6,7 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning utover inflasjon, mens obligasjoner (statsobligasjoner) ga 2 prosent. Årene fra 1972 til og med 2021 var i stor grad preget av fallende markedsrenter, noe som førte til at realavkastningen i amerikanske statsobligasjoner steg til 3,9 prosent pr. år. Realavkastningen i aksjemarkedet var om lag uendret i samme periode. Anbefalt lesning og kilde til disse tallene er Credit Suisse Global Investment Returns Yearbook.
Norske pengemarkedsfond
Avkastningen påvirkes mest av forventninger til styringsrenten, reflektert i norske pengemarkedsrenter. I tillegg kommer risikopåslaget som avhenger av utsiktene for i hovedsak norske banker og finansinstitusjoner. Faller inflasjonen og rentene kan kuttes vil avkastningsnivået i pengemarkedsfond avta. Må sentralbanken bekjempe inflasjon over lenger tid, vil avkastningen forbli på et høyere (nominelt) nivå. Pengemarkedsfond har på grunn av kort løpetid og solide låntagere svært lave verdisvingninger. En løpende renteavkastning på rundt 4 prosent i dag er hyggelig, men gir for langsiktige investorer ikke nødvendigvis god beskyttelse mot fremtidig inflasjon
Obligasjonsfond med høy kredittkvalitet
Avkastningen i obligasjonsfond (investment grade) drives av tre elementer; løpende rentenivå i porteføljen (summen av markedsrente pluss risikopåslag), endringer i markedsrenter og endringer i risikopåslag. Fortsatt høye markedsrenter og moderate risikopåslag betyr at en relativt høy andel av renteavkastningen i dag kommer fra markedsrenter, fremfor risikopåslag. Så selv om avkastningsnivået har økt, er kursutviklingen på kort sikt sårbar for dårligere markedsstemning.
Obligasjonsfond gir i større grad enn i pengemarkedsfond mulighet til å «låse inn» et rentenivå frem i tid. Løpende renteavkastning er tross alt den man får så lenge man ikke selger underveis og/eller uventet mislighold oppstår. Fondet vil svinge i verdi i takt med endringer i markedsrenter og risikopåslag, men dette vil da være midlertidige bevegelser for den langsiktige investor.
Kan det komme enda bedre tidspunkter å investere i obligasjonsfond på? Hvis markedsrenter og risikopåslag stiger, vil løpende renteavkastning øke. De som allerede er investert når dette skjer vil se at obligasjonsfondet faller (midlertidig) i verdi. Skulle derimot markedsrenter og risikopåslag falle, vil fremtidige investeringer gi et lavere løpende rentenivå. De som allerede er investert når det skjer vil se at fondet stiger (midlertidig) i verdi. Å vite utfallet på forhånd er i praksis umulig.
Obligasjonsfond med lav kredittkvalitet
Globale høyrenteobligasjoner (high yield) gir nå en løpende renteavkastning på 8,5 prosent. Risikopåslaget utgjør 4,6 prosent av dette, noe som er rundt historisk gjennomsnitt. Skulle økonomien og gjeldsbetjeningsevnen styrkes, er det rom for at risikopåslaget kan falle (og gi kursgevinster), men det er også rom for at de kan stige kraftig i et resesjonsscenario. Høyrente-kursene beveger seg oftere i takt med aksjemarkedet enn det mer solide obligasjoner gjør. Årsaken er at avkastningen påvirkes mye mer av endringer i risikopåslagene enn av markedsrentene. High yield har gjennom mange år gitt avkastning nesten på nivå med aksjer, men med lavere risiko. Sammenlignet med investment grade er muligheten for mislighold og tap likevel betydelig større.
Obligasjoner bra, men bred portefølje best
Målsetningen for de fleste langsiktige investorer er å bevare eller øke kjøpekraften på midlene som forvaltes. Rentefond alene er ikke løsningen, men i kombinasjon med brede aksjefond og alternative investeringer av høy kvalitet kan en gylden middelvei mellom realavkastning og risiko oppnås. I et økonomisk fremtidsbilde som ser mer usikkert ut enn på lenge, kan det likevel argumenteres for at renteplasseringer med relativt lav tapsrisiko bør ta minst like stor plass i porteføljen som før.
