<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Boliglånsrentene doblet på ett år

Lånerentene stiger raskt, men innskuddsrentene stiger nesten like raskt. Bankene har knapt hatt lavere utlånsmarginer enn nå.

    Publisert 30. mars 2023 kl. 11.27
    Oppdatert 2. apr. 2023 klokken 19.16
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 335 ord
    Leder an: Som vanlig, var Kjerstin Braathen og DNB først ute med å heve utlånsrentene etter Norges Banks renteheving, men også innskuddsrentene er nå langt høyere. Foto: Iván Kverme

    Rentene på boliglån og andre utlån stiger raskt. Det tok bare et par dager etter Norges Banks siste renteheving før DNB, og så en rekke andre banker, meldte at de hevet renten på sine utlån med omtrent 0,25 prosentpoeng. 

    Allerede før dette rentemøtet, i februar, var gjennomsnittlig lånerente for nye boliglån steget til 4,20 prosent. Det er temmelig nøyaktig en dobling på ett år.

    3,29 % på innskudd

    Det betyr ikke at overskuddene flommer inn i bankene. Bankene har nemlig også hevet sine innskuddsrenter i nesten like høy takt. Gapet mellom gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente er i praksis uendret over det siste halve året, viser SSBs statistikk over bankrentene. 

    I gjennomsnitt ble nye boliglån i februar innvilget med en rente på 4,20 prosent. Innskuddsrenten ligger 2,73 prosentpoeng lavere, på 1,47 prosent, for ikke bundne innskudd, mens man på sparekonti med uttaksbegrensninger fikk en rente på 3,29 prosent. 

    Dermed er bankenes gjennomsnittlige utlånsmargin for nye utlån på 0,85 prosent. Det er omtrent halvparten av marginen bankene tok seg under den verste pandemibølgen i 2020 og 2021.

    I gjennomsnitt siden starten av 2017 har bankene hatt en utlånsmargin på rundt 1,25 prosent.

    Klar økning fra 2022

    Bankene har likevel brått fått langt bedre grunnlag for inntjening bare i løpet av det siste halvåret. Så sent som i august 2022 var marginen under 0,25 prosent, så for hver nye krone som lånes ut er bankenes inntjeningsgrunnlag nå nesten fire ganger høyere.

    Volumet bankene skal tjene denne marginen på vokser stadig, men stadig langsommere. SSBs kredittindikator K2 viste en tolvmånedersvekst på bare 4,0 prosent. 

    Det er laveste lånevekst for husholdningene i nyere tid. I februar alene var husholdningenes lånevekst på bare 0,4 prosent.

    Nesten uansett hvordan og hvor hardt den internasjonale bankuroen rammer Norge, vil det bidra til å trekke bankenes utlånsevne ned. Husholdningenes låneønsker vil normalt også avta i takt med at rentene stiger. Det kan tilsi at bankene vil tjene mer på hvert nye boliglån som innvilges, men også at de må kjempe langt hardere for hvert nye boliglån.