<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hever renten igjen

Den europeiske sentralbanken kjenner fortsatt på høyt inflasjonspress, og hever styringsrenten fra 3,50 til 3,75 prosent.

Publisert 4. mai 2023 kl. 14.15
Oppdatert 4. mai 2023 klokken 15.17
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 513 ord
NY RENTEØKNING: Fra ESB, ledet av Christine Lagarde. Foto: Bloomberg

Den europeiske sentralbanken (ESB) har torsdag besluttet å heve sin styringsrente (refirenten) fra 3,50 til 3,75 prosent, noe som er i tråd med konsensus.

Samtidig ble den marginale lånerenten oppjustert fra 3,75 til 4,00 prosent, og innskuddsrenten ble satt til 3,25 prosent – opp fra tidligere 3,00 prosent.

– For høyt for lenge

«Inflasjonsutsiktene fortsetter å være for høye for lenge», skriver ESB i pressemeldingen, og sentralbanksjef Christine Lagarde gjorde det veldig klart på den etterfølgende pressekonferansen at banken «ikke pauser» sine rentehevinger.

«Totalinflasjonen har avtatt i løpet av de siste månedene, men det underliggende prispresset holder seg sterkt. Samtidig overføres tidligere renteøkninger kraftfullt til finansierings- og pengepolitiske forhold i eurosonen, mens etterslepet og styrken i overføringen til realøkonomien fortsatt er usikker», heter det videre.

Den europeiske sentralbankens nøkkelrenter

 

1) Refinansieringsrenten, også kalt «refirenten» (Main refinancing rate)

  • Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på mellomlang sikt (mellom 2 uker til 3 måneder).
  • Også referert til som renten på Main refinancing operations (MROs)
  • Sørger for mesteparten av likviditeten i banksystemet.
  • Etter siste rentemøte er den 3,50 prosent.

2) Den marginale lånerenten (Marginal lending rate)

  • Renten kommersielle banker kan låne penger fra ESB på kort sikt (over natten).
  • Er høyere enn refinansieringsrenten.
  • Etter siste rentemøte ble den satt til 3,75 prosent.

3) Innskuddsrenten (Deposit interest rate)

  • Renten kommersielle banker får på sine innskudd i ESB på kort sikt.
  • «Motsatt» av den marginale lånerenten, ved at den virker på innskudd i ESB på kort sikt.
  • Var negativ fra oljepriskrisen i 2014 til juli i 2022, da den ble hevet til 0 prosent. Dermed må ikke banker lenger betale avgifter knyttet til innskudd i ESB.
  • Ble satt til 3,00 prosent etter forrige rentebeslutning.
Kilde: ESB

ESB har med dette hevet renten for syvende møte på rad. I forrige rentemøte 16. mars hevet ESB med 50 basispunkter.

Den europeiske sentralbanken skriver også torsdag at den fastholder nedskaleringen av APP-porteføljen (asset purchase program) på i snitt 15 milliarder euro pr. måned fra begynnelsen av mars til slutten av juni 2023. Reinvesteringer under APP ventes avsluttet fra juli 2023. 

DNB: «Close call»

Flere analytikere og økonomer pekte i forkant på fordelene med at ESB tro til med en dobbeltheving.

«Om ESB nå leverer en heving på 50 basispunkter, vil dette være et mer «haukete» utfall enn det som er priset inn som sannsynlig i markedet – noe som kan være med på å gi euroen et ytterligere løft», skrev sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i onsdagens morgenrapport.

I sin forhåndsomtale i forrige uke karakteriserte hun det som en «close call» om dagens renteheving ble enten 25 eller 50 basispunkter. På den ene siden pekte sjeføkonomen på kredittvilkårene som har blitt strammet inn, og på den andre siden at inflasjonen – og særlig tjenesteinflasjonen – fortsatt er altfor høy.

Haugland landet på at ESB ville holde seg offensiv i kampen mot inflasjonen, og gå for 50 basispunkter. 

I en oppdatering forrige uke skrev sjefanalytiker Jan von Gerich i Nordea Markets i en oppdatering at ESB «ved å heve med 50 basispunkter nå kan bidra til den positive trenden for euroen, og gi viktige bidrag i kampen mot inflasjonen.»