Kronekrakket er det minste problemet - her er et som er litt større

Verdens høyeste husholdningsgjeld, inflaterte boligpriser, økende renter og en krone som har krasjlandet. Samtidig flytter de rikeste ut av landet. Mye går i feil retning for Norge. Men vi har glemt det viktigste: Rekordlave fødselstall.

Hva skjer med geniene i nord? Har vi feilkalkulert?

Som Finansavisen Motor kunne fortelle i forrige uke, nordmenn som i fjor følte at de hadde råd til statusbilen Porsche Taycan Cross Turismo står nå i kø for å bli kvitt den samme bilen. Et utpreget i-landsproblem, men likevel en utmerket temperaturmåler. Føler vi oss mindre rike, mindre overlegne?

Kronekrakket

12 kroner for en euro. 11 kroner for en dollar. Valutamarkedet tar aldri feil. Norge er nærmest blitt Europas fattigfolk. Det rammer bredt, og det får konsekvenser i alle deler av samfunnet.

– I verdenssammenheng er vi blitt fattigere. Vi betaler nå mer for alt vi må kjøpe; sykler, barnevogner og klær, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea og fortsetter:

– Folk flest vil ikke bare føle seg mindre rike, de vil også være det. Vi har høy gjeld og renten går opp. Det gjør at vi får mindre penger å rutte med til alt som er morsomt. I tillegg har kronekursen svekket seg kraftig. Alt du skal kjøpe er blitt dyrere.

Chr. Anton Smedshaug er daglig leder i AgriAnalyse og har utgitt flere bøker, blant annet boken «Gjeld».

– Følelsen av å være rik henger i Norge mye sammen med boligverdier. Hus og hytter er veldig sentrale i folks økonomi, og nordmenn har aktivt brukt boligverdier som finansieringskilde.

Han mener boligmarkedet har fått en altfor viktig rolle i norsk økonomi.

– Se bare på kampen om boligtomter i Oslo. Det viktigste sykehuset vi har i Norge blir foreslått bygget som høyhus for å frigjøre tomter. Fengslene presses ut av Oslo. Alt skal bli til boligtomter, sier Smedshaug.

– Vi har på mange måter et dysfunksjonelt boligmarked. Parallelt har vi et skattesystem som underbygger gjeldsveksten. Vi har relativt sett hard beskatning på investeringer og samtidig tilsvarende lav på eiendom som benyttes til bolig. Vi har et raust rentefradrag som kanskje burde ha vært kuttet midlertidig i lavrenteperioden

– Samtidig har vi hatt en nettoinnvandring på 30 prosent av befolkningen siden 1990-tallet. Kombinasjonen skattesystemet, boligsituasjonen og en primært innvandringsdrevet etterspørsel – dette er store utviklingstrekk som vi ikke har lyst til å forholde oss til, og som gir store utfordringer i den sosiale modellen.

I verdenstoppen

Høyere renter er dårlige nyheter i et land med verdens mest forgjeldede husholdninger.

Norge er i verdenseliten på alle oversikter over husholdningers gjeld. Ifølge en oversikt fra det Internasjonale pengefondet har husholdningene i Norge en gjeld på rundt 100 prosent av BNP. Av alle verdens land er det bare seks land der husholdningen har mer gjeld.

OECD måler husholdningenes totale gjeld opp mot inntekt. Her er norske husholdninger de som er nest mest forgjeldet i verden. Bare danske husholdninger har høyere gjeld.

– Her må vi huske at alt inngår. Folk som har høye rammelån – ubenyttet kreditt – inngår også i statistikken. Men tallene representerer helt klart et høyt gjeldsnivå, sier Smedshaug.

– Men 22 prosent skattefradrag på gjeldsrenter stimulerer ikke akkurat til å nedbetale lån.

Rekordlav fruktbarhet

Mens nordmenn var opptatt med å refinansiere rammelånet og selge Porschen, kom SSB med en sjokknyhet om kanskje den viktigste makrostørrelsen for et samfunn på lang sikt.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,41 barn per kvinne i 2022. Det er kraftig nedgang fra 1,55 året før, og det laveste som noen gang er målt i Norge.

Få norske medier omtalte nyheten.

«Økningen i fruktbarheten i 2021 viste seg å være en enkelthendelse i det andre året av koronapandemien. Vi er nå tilbake til trenden, med en kraftig nedgang i fruktbarheten», uttalte Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB.

I 2022 ble det født 51.500 barn i Norge. Det er 4.500 færre enn året før, og 1.500 færre enn i 2020.

Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut samlet fruktbarhetstall (SFT). Siden 2009 har SFT falt hvert år utenom 2021.

– Et av de mest alvorlige problemene Norge har i dag er de lave fødselstallene. Fruktbarheten har stupt, dette er kritisk, sier Smedshaug.

World Population Review plasserer Norge på en 153. plass i verden når det gjelder fruktbarhet. FN-sambandet formidler statistikk som plasserer Norge enda lavere. På dette området varierer ofte internasjonale statistikker fra nasjonale.

Bildet falmer

Verdens beste land elsker å omtale seg selv som verdens beste land. Men noe har endret seg. Ifølge medietjenesten Retriever er forekomsten av ordene «verdens beste land» i en fallende trend. Forekomsten var dobbelt så høy i perioden 2007 til 2013 som den er i dag.

Det er ikke vanskelig å finne områder der Norge er dårligst.

Norsk mat ble nylig kåret til verdens verste. Det var Taste Atlas som sto bak undersøkelsen, som ble omtalt i en rekke norske medier i vinter. Totalt hadde Taste Atlas vurdert 95 land. Italia, Hellas og Spania vant kåringen og kapret hver sine plasser på seierspallen.

Norske hovedveier er svingete og har lav gjennomsnittshastighet. Selv om vi nå investerer mer i nye veier enn noen gang, får vi lite tilbake. En rapport som ble laget av Rambøll for Opplysningsrådet for veitrafikken var nedslående lesing.

Rambøll sammenlignet gjennomsnittshastigheten på Europavei-strekningene i til sammen 17 land. Rapporten viste at Norge riktignok slo Albania. Men bortsett fra det havnet vi på nest sisteplass i Europa.

Med så dårlig kjøkken er det kanskje uansett ingen hast å komme seg hjem til middag.

Norge er på bunn i Europa på antall intensivplasser på sykehus relativt til befolkningen. Vi er blant de dårligste i verden til å utdanne leger. Norge er dårligst i Europa på å gi blod. I dag er det kun 3 prosent av den norske befolkningen som gir blod.

Når det gjelder bruk-og-kast er nordmenn blant de verste i verden. Nordmenns forbruk er nest høyest i Europa, ifølge SSB. I Norge blir under halvparten av massene som tas ut fra byggeplasser brukt på nytt. Dette er visstnok på bunnivå i Europa.

Og geniene her i nord har fortsatt til gode å skape ett eneste universitet som har fått god rangering i utlandet. I en fersk internasjonal kåring kom Universitetet i Oslo på en 119. plass.

Kanskje det er et smart trekk å flytte til Sveits?

Advarer

Mens nordmenn har vært opptatt med å pusse opp hytta og kjøpe flere kjæledyr har utenlandske investorer sakte, men sikkert mistet interessen for å investere i Norge.

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen, satte skapet på plass i Dagsnytt 18 i slutten av denne uken. Norge har et stort underskudd på handelsbalansen hvis vi tar vekk olje. Utenlandske investorer er nå skeptiske til å investere i Norge.

– Vi har for lite å selge og for lite investeringsinteresse. Utlendingene er blitt mer skeptiske til å investere i Norge, sa Holvik.

Hun dro paralleller tilbake til 1970- og 1980-tallet. Da hadde vi en tilsvarende periode, da lønns-, pris- og kostnadsnivået økte mer enn hos våre handelspartnere over mange år. Løsningen ble en devaluering av kronen. I dag har vi riktignok en krone som flyter fritt, men vi har hatt en tilsvarende svekkelse av kronen etter 2014 som man hadde på 1980-tallet.

– Det man erfarte var at svekket valuta ikke bidrar til å løse konkurranse- og inflasjonsproblemer. Det skaper bare nye problemer, påpekte Holvik.

Kan gå begge veier

Men det er selvsagt ingen grunn til å kun bruke den sorte malingen. Vi er blitt fattigere i relative termer. Men er fortsatt blant de rikeste i verden. Joda, vi har et oljefond.

Og det er naturlig at vi har høyere gjeld når vi bruker såpass liten andel av inntekten vår på basisvarer, sammenlignet med andre land, mener flere makroøkonomer. En konsekvens av å være rik er at folk har mulighet til å ta opp gjeld. Det er mest en funksjon av høyt inntektsnivå.

– Færre vil ta seg råd til drømmebilen. Men lavere kronekurs og høyere rente vil ikke nødvendigvis skape noen krise i økonomien, tror Olsen.

Smedshaug stiller spørsmål ved om vi egentlig rammes hardere av høy inflasjon enn andre.

– Vi har ikke høy inflasjon relativt til for eksempel Storbritannia som har hatt en sterk valuta, heller ikke enn eurosonen. Gitt at den norske kronen er så svak er det nesten rart at vi ikke er hardere rammet av inflasjon.

– Det går ikke dårlig på Oslo Børs. Folk får mer glede av hyttene sine. Vi tjener mer på oppdrettslaksen og eksport fra prosessindustrien. I et sammenlignende perspektiv kommer vi ikke så dårlig ut, sier Smedshaug.

– Hvor sårbare er vi?

– Sårbare og sårbare. Med høy gjeld er vi sårbare for inntektsbortfall. Når det gjelder den svake kronen har den også positive sider. Vi får mer for alt vi eksporterer. For utenlandske turister blir Norge et billigere ferieland. Vi vil sannsynligvis bruke mer penger her hjemme og reise mindre ut, sier Olsen.

Mer til forsvar

Sammen med nye sjokktall fra makroverden har vi grense til en stormakt som er blitt mer aggressiv. Men Norge trenger ikke Vladimir Putin for å havne i grøfta. Helt på egenhånd har vi stilt oss slik at de største vekstskaperne er flyttet fra landet, samtidig som kvinner føder stadig færre barn.

– Vi har feilinvestert over lang tid. Hvert eneste år siden muren falt har vi gjort valg, endringer og prioriteringer som har vært uheldige. Vi har hatt 30 år med økonomisk fest, men vi har benyttet disse årene ganske dårlig, sier Smedshaug.

Han mener utgangspunktet kunne vært så mye bedre.

– Vi har ikke greid å skape optimisme i verdens rikeste land. Vi har ikke greid å disponere den rikdommen vi har fått på en klok måte.