<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Er Norge blitt en bananrepublikk?

Mindre forutsigbarhet kan skremme utenlandske investorer vekk fra Norge, og dermed redusere etterspørselen etter norske kroner, skriver Jarle Sjo i Norcap.

    Publisert 12. mai 2023 kl. 15.53
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 813 ord
    IKKE FULLT SÅ ILLE: Det er urettferdig å omtale Norge som en bananrepublikk, til tross for svak valuta. Kronesvekkelsen skyldes delvis de store kapitalstrømmene på grunn av høye energipriser de siste 12 månedene, skriver analysesjefen i Norcap. Foto: NTB

    «Bananrepublikk» er en nedsettende betegnelse som ble benyttet om stater, opprinnelig i Latin-Amerika og kjennetegnes av et frynsete styresett, avhengighet av én spesiell råvare (gjerne bananer), svak valuta og et bra landslag i fotball.

    Om ikke Norge kan sies å ha et frynsete styresett, er oppslutningen til regjeringspartiene svak. Norsk økonomi er i stor grad avhengig av én råvare (petroleum), vi har en svak valuta og Norge er nr. 12 på FIFAs ranking i fotball (riktignok for kvinner, herrene er dessverre kun ranket som nummer 44).

    Jarle Sjo. Foto: NorCap

    Det er flere grunner til at den norske kronen er svak. Men, det er også gode grunner til at kronen kan styrke seg.

    Historisk har kronen svekket seg i urolige tider ettersom internasjonale investorer veksler om til mer trygge valutaer, slik som dollar og euro. VIX er en mye brukt indeks for å vise aksjemarkedets forventning om volatilitet. Den blir ofte referert til som fryktindeksen eller fryktmåleren. Akkurat nå er denne indeksen lavere enn sitt historiske gjennomsnitt de siste 25 år, og det er lite som tyder på frykt i markedet akkurat nå.

    Det er en tidsforskjell mellom når oljeselskapene kjøper kroner for å dekke fremtidige skatter og når staten selger kroner for å skaffe seg valuta til overføring til Oljefondet

    Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina, steg oljeprisen til 127 dollar per fat (brent). Prisen har siden falt med nesten 40 prosent. Fallet i gassprisene har vært mer dramatisk. Krigen i Ukraina og redusert eksport av gass fra Russland førte til en energikrise i Europa. Gassprisene skjøt i været og var til tider ekstremt volatile. Gjennomsnittlig gasspris så langt i år er mer enn 50 prosent lavere enn snittet for 2022. Det betyr at inntektene fra petroleumssektoren er betydelig lavere i år enn i 2022.

    Oljeselskapene kjøper kroner fortløpende for å dekke behovet for fremtidige skattebetalinger, selv om skatten betales i flere etapper. Oljeselskapene betaler skatt på forskudd gjennom såkalt terminskatt. Terminskatten betales i seks terminer – tre i inntektsåret og tre i året etter inntektsåret. Det vi si at det er en tidsforskjell mellom når oljeselskapene kjøper kroner for å dekke fremtidige skatter og når staten selger kroner for å skaffe seg valuta til overføring til Oljefondet. De ekstreme inntektene fra petroleumsvirksomheten i 2022 bidrar fortsatt med store skattebetalinger til Norges Bank. På grunn av de store inntektene fra petroleumsvirksomheten, må Norges Bank selge store summer kroner for å overføre til Oljefondet.

    Flere studier viser at endringer i rentedifferansen mot utlandet er en viktig faktor bak svingninger i kronekursen på kort sikt. Norge har historisk stort sett hatt høyere styringsrente enn USA og eurosonen. I dag er den norske styringsrenten 3 prosent, mens den er 3 prosent i Europa og 5 prosent i USA (øvre intervall). Markedet forventer at rentetoppen i USA er nær, og markedet priser inn en topp i sommer.

    Norge, derimot, vil kunne slite med høy inflasjon lenger enn USA, ettersom den svake kronen fører til importert inflasjon. Frontfagsmodellen, der lønnsoppgjøret starter med at konkurranseutsatt industri forhandler om lønnsøkning, vil være preget av den svake kronen og føre til kraftige lønnsøkninger. Norges Bank vil respondere med å øke styringsrenten. Derfor kan rentedifferansen bli større i Norges favør, og dermed innebære kronestyrking.

    Skattesystemet i Norge påvirker kronekursen på flere måter. De store økningene som er gjennomført fører til mindre forutsigbarhet for utenlandske investorer. Dette ble åpenbart da verdens største forvalter, Blackrock, leverte inn et meget kritisk høringsinnspill til den norske regjeringen om grunnrenteskatt på vindkraft. Mindre forutsigbarhet kan skremme utenlandske investorer vekk fra Norge, og dermed redusere etterspørselen etter norske kroner. Skattesystemet påvirker også konkurranseevnen til norske bedrifter. Økning i formuesskatt fører til at bedriftenes utbyttepolitikk blir påvirket av eiers skatteregning på eierskapet av bedriften – ikke hva som er best for bedriften.

    Det er urettferdig å omtale Norge som en bananrepublikk, til tross for svak valuta. Kronesvekkelsen skyldes delvis de store kapitalstrømmene på grunn av høye energipriser de siste 12 månedene, og dermed Norges Banks behov for å veksle fra norske kroner til utenlandsk valuta. Når dette gjøres samtidig som rentedifferansen har endret seg, blir det et uvanlig stort press på kronen. Store endringer i skattesystemet kan ha skremt utenlandske investorer og norske kapitaleiere vekk fra Norge. Men det er likevel flere tegn på at kronen er unaturlig svak og at det er sannsynlig at den skal styrke seg på grunn av lavere kronesalg fra Norges Bank og etter hvert en positiv rentedifferanse mot utlandet. Skattepolitikken, derimot, vil nok dessverre ikke endre seg med det første.

    Jarle Sjo

    Analysesjef i Norcap