Handelsfall i april

Det kan virke som at både prisstigningen og den stigende renten nå har fått flere til å droppe turen innom butikkene i april.

Omsetningsvolumet i detaljhandelen falt tunge 1,2 prosent fra mars til april. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det var nedgang for de fleste næringer utenom butikkhandel med klær og dagligvarer i april. Den synkende trenden de siste månedene kan nok til en viss grad ses i sammenheng med økte priser og renter, sier seniorrådgiver Marius Bergh.

Detaljomsetningen, unntatt motorvogner, var ventet å i snitt være ned 0,5 prosent fra mars til april, justert for sesongvariasjoner. Det viser estimater TDN Direkt hentet inn fra fem meglerhus.

Kraftig fall siste året

«Detaljhandel med drivstoff til motorvogner var blant næringene som trakk omsetningsvolumet mest ned, med en nedgang på 4,1 prosent i april, viser sesongjusterte tall. Butikker som selger husholdningsvarer i spesialforretninger bidro også betydelig til nedgangen i omsetningsvolumet til detaljhandelen. Dette er butikker som blant annet selger elektronikk, møbler og innredningsartikler», opplyser SSB.

Fra februar til mars var detaljhandelen opprinnelig uendret, men er nå revidert til en nedgang på 0,2 prosent.

Til sammenligning viser tall fra Eurostat, EUs statistikkbyrå, at landene i eurosonen samlet sett hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra februar til mars på 1,2 prosent. I våre naboland Danmark og Sverige var det en nedgang på henholdsvis 0,8 og 1,5 prosent fra februar til mars.

Fra april 2022 til april 2023 var nedgangen i den norske detaljhandelen på hele 6,4 prosent i kalenderjustert volumindeks.

– Under press

Handelsbanken skriver i sin morgenrapport at nedgangen var i tråd med deres estimater, som var et fall på 1 prosent.

«Varehandelen er fortsatt under press, og ifølge kontaktbedriftene i regionalt nettverk, er denne bransjen blant de som skiller seg ut med de mest negative vekstforventningene», skriver meglerhuset.

«Til slutt er det også verdt å merke seg at konsumvarer også inneholder et høyere importinnhold enn tjenester, og vil da potensielt rammes sterkere av den svake kronen», legger de til.