<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Veien ut av et valutasjokk

Massive låneopptak har fyrt opp tyrkisk vekst, økt handelsunderskuddet og presset på liraen. En sterk eksportsektor kan bli redningen, mener sjeføkonom.  

    Publisert 30. mai 2023 kl. 13.47
    Oppdatert 31. mai 2023 klokken 08.45
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 577 ord
    FORTSETTER: Recep Tayyip Erdogan får fem nye år som Tyrkias president. Foto: NTB

    Tyrkiske lira fortsatte å svekke seg tirsdag etter helgens valgseier til Recep Tayyip Erdogan, som blir Tyrkias president også de neste fem årene. 

    Liraen sto på sitt svakeste i dagens handel i 20,42 mot dollar, men har hentet seg noe inn og står tirsdag ettermiddag i 20,39 – tilsvarende en svekkelse på 1,4 prosent så langt i dagens handel. Dermed nærmer den tyrkiske valutaen seg stadig bunnoteringen på 21,24 mot dollar satt i mai i år.

    Tirsdagen er sjette dag på rad med fall for liren.

    Samtidig stiger Istanbul-børsen rundt 3 prosent, drevet av 8,5 prosent oppgang for bankindeksen på håpet om at Mehmet Simsek – en markedsvennlig tidligere finansminister – kan styre landet mot en mer ortodoks økonomisk politikk.

    Spår nye bunnrekorder

    Erdogan har ført en omstridt rentepolitikk og vært urokkelig på at lavere renter fører til lavere inflasjon. Han har derfor møtt stigende priser med kutt i en styringsrente som i dag er på 8,5 prosent. Presidenten møtte ifølge Bloomberg Simsek i Ankara mandag, og er ventet å offentliggjøre sin nye regjering allerede fredag.

    BLIR FINANSMINISTER?: Mehmet Simsek møtte president Recep Tayyip Erdogan mandag. Foto: NTB

    Samtidig advarer valutastrateg Ulrich Leuchtmann i Commerzbank overfor nyhetsbyrået om at et skifte i den økonomiske politikken kan bety nedtrapping av regjeringens støtte til liraen.

    – Depresieringspresset som har bygget seg opp over de siste månedene kanskje blir frigjort, men farten i depresieringen vil likevel bli vanskelig å forutsi, sier han.

    Morgan Stanley spår ifølge Bloomberg den tyrkiske liraen i 28 mot dollar innen utgangen av 2023, mens Wells Fargo øyner 23 lira pr. dollar allerede innen utgangen av inneværende kvartal.

    Sterk eksportsektor

    Markedets fremste bekymring for Tyrkia er den eksterne finansieringen, ettersom landets valutareserver er tømt og gjeld på mer enn 200 milliarder dollar kommer til forfall.

    Samtidig understreker sjeføkonom Robin Brooks hos Institute for International Finance (IIF) at depresieringspresset mot liraen ikke betyr at Tyrkia ikke har en konkurransedyktig eksportsektor. 

    VISER VEI: Sjeføkonom Robin Brooks i Institute of International Finance (IIF). Foto: Bloomberg

    «Det er heller stikk motsatt. Tyrkisk eksport gjør det utrolig bra. Depresieringspresset kommer i stedet fra massive kredittstimulanser som fyrer opp veksten og dermed importen. Dette må ta slutt», tvitrer den tidligere valutastrategen i Goldman Sachs.

    «Tyrkia ligger rett ved siden av Europa – et massivt eksportmarked – og har en høyst konkurransedyktig og dynamisk eksportsektor», heter det videre.

    – Stans stimulansene

    Her ligger ifølge Brooks også oppskriften på å stabilisere den tyrkiske valutaen.

    «Tyrkia har vokst altfor raskt på grunn av massive kredittstimulanser som har skapt store underskudd på handelsbalansen og derfor depresieringspress på liraen. Stans i de omfattende stimulansene vil redusere underskuddet og stabilisere liraen», skriver han i et annet Twitter-innlegg.

    Sjeføkonomen peker videre på at utenlandske investorer, som nå «ser at liraen tillates å svekke seg raskt», kutter ut Tyrkia permanent fra sine porteføljer. 

    Utenlandske investorers beholdning i tyrkiske aksjer er ifølge Brooks nå like lave som i Argentina.