<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bedriftene vil ha euro eller fastkurs

I 11 av 16 bransjer, og i nesten alle regioner, er det flere pessimister enn optimister. Kronesvekkelsen bidrar, mener Øystein Dørum.

    Publisert 9. juni 2023 kl. 10.00
    Oppdatert 9. juni 2023 klokken 13.08
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 354 ord
    ØNSKER TRYGGHET: Problemene med kronesvekkelsen og kurssvingningene er så store for bedriftene at mange nå ønsker fastkurs eller euro i stedet for kroner, viser Øystein Dørums undersøkelse. Foto: Are Haram

    NHOs medlemsundersøkelse viser bare marginalt færre pessimister enn i forrige runde. Nettotallet (andelen optimister minus andelen pessimister) stiger fra minus 19 til minus 17. Dermed er også denne målingen nær de svakeste nivåene NHO har registrert.

    Vurderingene av markedssituasjonen nådde bunnen i desember 2022, og har siden bedret seg noe, slik at det er 8 prosent flere som opplever markedssituasjonen som god enn som dårlig.

    Undersøkelsen viser at nær halvparten av medlemsbedriftene mener den svake kronen er en ulempe. Bare 15 prosent ser på kronesvekkelsen som en fordel.

    Fastkurs eller euro

    «Normalt vil vi tenke at en svak krone er bra for norsk konkurransekraft og aktivitet, fordi norske varer og tjenester blir billigere ute, og importerte varer og tjenester blir dyrere her hjemme, slik at flere velger norsk. Men alle ser ikke nødvendigvis slik på det», konstaterer sjeføkonom Øystein Dørum.

    Bilbransjen og byggebransjen er mest negative til dagens kursnivå. Bare i tre av næringene, sjømat, reiseliv og transport, er det en overvekt som mener at den svake kronen er en fordel.

    En tredjedel av bedriftene ville foretrukket en fast valutakurs, og av disse igjen ville to av tre godtatt EU-medlemskap for å bytte kronen mot euro.

    Svingningene plager bedriftene

    Ikke bare nivået på kronekursen, men også svingningene skaper problemer. Over en tredjedel opplever kurssvingninger på 5–10 prosent årlig som et problem. Hvis svingningene blir på 11–20 prosent opplever nok en tredjedel det som problematisk.

    Dørum viser til at kronen normalt svinger med pluss/minus 6 prosent mot euro og med pluss/minus 9 prosent mot dollar i løpet av et år.

    Kostnad på kostnad

    Dørum mener at svarene om kronekursen delvis må forstås ut fra at bedriftene allerede i utgangspunktet hadde fått kostnadsutfordringer gjennom dyrere energi, arbeidskraft og vareinnsats.

    «Når bedriftene heller vil ha fastkurs enn dagens svake krone, speiler det frustrasjonen over at inntjeningen påvirkes av forhold man i liten grad er herre over», mener Dørum, som ikke nødvendigvis tror at bedriftene har tenkt gjennom alle sider ved en fastkurstilknytning.

    Han tror også svarene ville vært annerledes om kronen nå var svært sterk, og ikke svært svak.

    Undersøkelsen viser at hver fjerde bedrift med inntekter og/eller utgifter i valuta bruker en eller annen form for valutasikring.