<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Laveste gjeldsvekst på over 13 år

Husholdningene holder samme lave tempo, mens bedriftene låner langt mindre. Gjeldsveksten har ikke vært lavere siden 2010.

    Publisert 25. sep. 2023 kl. 08.00
    Oppdatert 25. sep. 2023 klokken 15.24
    Lesetid: 1 minutt
    Artikkellengde er 231 ord
    HAR BREMSET OPP: Norske husholdningers låneopptak. Foto: Eie

    Kredittindikatoren (K2), som måler hvor stor innenlandsk bruttogjeld næringsliv, husholdninger og kommuner har, viste ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) en vekst på 4,0 prosent de seneste 12 månedene frem til utgangen av august.

    Gjeldsveksten har ikke vært lavere siden mars 2010, da den var nede i 3,9 prosent. 

    I forrige 12-månedersperiode steg kredittindikatoren med 4,2 prosent.

    Mindre gjeld – reelt sett

    Til sammenligning var 12-månedersveksten i konsumprisindeksen i august på 4,8 prosent.

    – Veksten i den innenlandske gjelden har vært lavere enn prisveksten i over et år. Den forrige perioden der prisveksten var høyere enn veksten i gjelden var i etterkant av bankkrisene på 1990-tallet, sier seniorrådgiver Even Oppedal i en kommentar.

    Når prisveksten er høyere enn gjeldsveksten, blir den reelle verdien av gjelden redusert. Gjeldsveksten lå klart høyere enn prisveksten på hele 2000-tallet frem til 2021, men dette mønsteret har altså endret seg det siste året.

    Bedriftene bremser opp

    Gjeldsveksten blant norske husholdninger holder seg på 3,7 prosent – det samme lave nivået som i juni og juli. Veksten i husholdningenes innenlandske bruttogjeld har falt markant det siste drøye året. Etter å ha vært på omtrent det dobbelte av lønnsveksten i flere år, gjerne 6-8 prosent, kom tempoet i juni ned i 3,7 prosent.

    Ikke-finansielle foretaks (bedriftenes) bruttogjeld vokste 4,0 prosent på årsbasis i august, og veksten falt dermed kraftig fra 12-månedersveksten på 5,2 prosent måneden før. 

    I kommuneforvaltningen steg gjeldsveksten kraftig – fra 4,8 til 6,4 prosent på årsbasis.