Det er for tidlig å satse på et rentekutt, sier Francois Villeroy de Galhau, sentralbanksjef i Frankrike og styremedlem i Den europeiske sentralbanken (ESB), til CNBC.
– Vi bør forbli på dette nivået en tilstrekkelig lang periode, sier de Galhau.
– Å vedde nå på det neste rentekuttet er sannsynligvis for tidlig, legger han til.
– Varighet viktigere enn nivå
Kommentarene fra den franske sentralbanksjefen kommer etter flere aktører i markedet nå vurderer sannsynligheten for at rentetoppen er nådd etter at ESB i forrige uke hevet styringsrenten til 4 prosent.
Vi bør forbli svært besluttsomme og utholdendeFrancois Villeroy de Galhau, Frankrikes sentralbanksjef
Kjerneinflasjonen i eurosonen var i august på 5,2 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra måneden før, viser tall fra Eurostat som ble presentert i forrige uke. For EU var inflasjonen på 5,9 prosent, ned fra 6,1 prosent i juli.
– Vi bør forbli svært besluttsomme og utholdende, sier de Galhau, og henviser til den høye inflasjonen.
«Styret anser at de viktigste rentesatsene til ESB har nådd nivåer som, opprettholdt i tilstrekkelig lang tid, vil gi et betydelig bidrag til tilbakevendingen til inflasjonsmålet,» het det i en uttalelse fra sentralbanken etter forrige rentemøte.
En meningsmåling publisert av Reuters tidligere denne måneden viste at økonomer ikke venter ytterligere renteøkninger fra sentralbanken i år, og antydet at rentekutt kunne skje i andre halvdel av 2024.
– På nåværende tidspunkt blir varighet viktigere enn nivå. Mens du bruker ord som topp eller fjell, ville jeg heller insistere på et platå. Men det avhenger av dataene, og hvis vi må reagere, vil vi reagere i begge retninger, sier de Galhau til CNBC.
Tror toppen er nådd
En som tror ESB har nådd rentetoppen er Nordea Markets' sjefanalytiker Jan von Gerich. I en makrokommentar før helgen skrev von Gerich at sentralbanksjef Christine Lagarde på ingen måte har bekreftet at renten ikke blir hevet videre, men i stedet viste til at løpende data vil avgjøre. Men han mener konklusjonen likevel er klar:
«ESB mener at rentene nå har nådd toppen, og vi er enige.»
Sjefanalytikeren mener at ESB vil holde renten i ro frem til juni 2024, når første rentekutt trolig kommer.
Liker nivået i Spania
De Galhau får støtte av sin kollega Pablo Hernandez de Cos, som er sentralbanksjef i Spania i tillegg til å sitte i styret til ESB.
– Hvis vi holder rentene på disse nivåene lenge nok, er det svært gode sjanser for at vi vil kunne nå vårt mål på 2 prosent på en passelig måte, sier de Cos på en konferanse i Madrid på mandag, ifølge Bloomberg.
– Denne tilnærmingen er særlig viktig for å unngå både utilstrekkelig stramming, som ville hindre oppnåelsen av vårt inflasjonsmål, og overdreven stramming, som unødvendig ville skade økonomisk aktivitet og sysselsetting, legger han til.
Vil fokusere på varighet
ESB hadde en rente på minus 0,5 prosent i juli 2022, før sentralbanken startet en intens rentehevingsperiode i et forsøk på å håndtere den høye inflasjonen. Men etter ti påfølgende rentehevinger begynner nå markedene å merke innstrammingene, og den franske sentralbanksjefen de Galhau mener at ESB nå må begynne å vurdere faren ved å gjøre for mye fra dette punktet mot risikoen ved å gjøre for lite.
– Å teste økonomien til den bryter sammen er ikke en fornuftig måte å styre pengepolitikken på. Dette tyder på at vi nå bør fokusere på varigheten av politikken i stedet for den konstante økningen i rentenivået, sier han.
Nedsidene ved å ikke gjøre nok er overkommelige, slik de Galhau ser det, ettersom ESB enkelt kan øke renten ytterligere hvis prisstigningen forblir vedvarende over inflasjonsmålet på 2 prosent. Mens en brå reversering kan imidlertid bli nødvendig hvis sentralbanken går for langt, med økonomien som går inn i resesjon og inflasjonen avtar kraftig, sier han.
Ifølge Bloomberg tyder kommentarene veldig tydelig på at den franske sentralbanksjefen ikke ønsker å heve rentene ytterligere.
– Kan flytte fokus
De Galhau sa videre at ESB føler seg stadig mer trygg på at inflasjonen vil falle tilbake mot 2-prosentsmålet innen 2025, noe som gjorde at de kunne fokusere mer på å få til en jevn vei for økonomien.
– Hvis vi kan nå destinasjonen med en myk landing i stedet for en hard en, er det en mye bedre vei, sier han.
Likevel flagget han faren ved å lette på trykket for tidlig, og mener at ESB må overvåke nøye den nylige økningen i oljeprisene og dens effekter på inflasjonsforventninger og lønninger.
