Saken oppdateres.
Prisveksten i eurosonen endte på 4,3 prosent i september, viser foreløpige tall fra Eurostat. Det vil si at prisnivået i de 20 landene har steget 4,3 prosent sammenlignet med september i fjor.
På forhånd var det ventet en inflasjon på 4,5 prosent ifølge Trading Economics.
Det er en markant nedgang fra august hvor tallet var 5,2 prosent.
Kjerneinflasjonen, som ser bort ifra prisene på energi, dempet seg til 4,5 prosent, den største nedgangen siden august 2020. Kjerneinflasjonen blir nøye overvåket av Den europeiske sentralbanken (ESB) som en bedre indikator på den underliggende trenden i prisveksten.
Konsensus ventet på forhånd at den skulle falle til 4,8 prosent.
Sentralbanken forventer en gjennomsnittlig inflasjon på 5,6 prosent i år, 3,2 prosent i 2024 og 2,1 prosent i 2025.
Det er en økning i inflasjonen på kort sikt fra 5,1 til 5,6 prosent.
Vil holde rente høy lenge
Disse tallene styrker argumentet om at rentetoppen er nådd for nå, men det kan være lenge til vi ser det første rentekuttet.
Lagarde sa følgende i en tale til EU-parlamentets økonomikomité mandag:
«ESB vil beholde høy rente så lenge det trengs. EUs sentralbanksjef Christine Lagarde har ingen planer om å senke styringsrenta med det første».
For tidlig
Den franske inflasjonen overrasket analytikerne da den i september bare økte 4,9 prosent på årsbasis – som var det samme som i august, med ned fra 5,6 prosent i september i fjor, viser foreløpige tall fra det franske statistikkbyrået INSEE.
Den harmoniserte konsumprisindeksen steg med 5,6 prosent, etter å ha vært oppi 5,7 prosent i august.
Det er for tidlig å satse på et rentekutt, sa Francois Villeroy de Galhau, sentralbanksjef i Frankrike og styremedlem i Den europeiske sentralbanken (ESB) på mandag til CNBC.
«Vi bør forbli på dette nivået en tilstrekkelig lang periode», sa de Galhau.