<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Verdens største kjøper av amerikansk gjeld fortsetter å kjøpe

Slutten på nullrentepolitikken i Japan vil ikke føre til investeringsflukt fra det amerikanske rentemarkedet, mener WSJ. 

Publisert 28. nov. 2023
Oppdatert 11. des. 2023
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 418 ord
Article lead
lead
FINANSIERER AMERIKANSK GJELD: WSJ tror ikke japanerne vil dreie bort fra å kjøpe amerikanske obligasjoner, til tross for tegn på at den japanske nullrentepolitikken kan være i endring. Her Japans sentralbanksjef, Kazuo Ueda. Foto: Bloomberg
FINANSIERER AMERIKANSK GJELD: WSJ tror ikke japanerne vil dreie bort fra å kjøpe amerikanske obligasjoner, til tross for tegn på at den japanske nullrentepolitikken kan være i endring. Her Japans sentralbanksjef, Kazuo Ueda. Foto: Bloomberg

«Kan Japan som er den største utenlandske kjøperen av amerikansk gjeld plutselig slutte å kjøpe?», spør Wall Street Journal.

I ei tid der utstedelsen av amerikansk gjeld har økt, har utenlandske investorer det siste tiåret gått fra å eie 43 prosent av amerikanske statsobligasjoner til å kun eie rundt 30 prosent. Samtidig har den japanske sentralbanken (BOJ) hintet om renteøkninger fra og med neste år, noe som kan gi japanske eiere en grunn til å dreie sine investeringer bort fra det amerikanske obligasjonsmarkedet.

Men vær trygg: Et japansk uttak fra amerikanske obligasjoner ser ut til å være en overvurdert risiko, skriver avisen.

Verdens største «carry-trade»

Siden finanskrisen har den japanske sentralbanken ført en så ekspansiv rentepolitikk at de ikke har hatt rentehevinger siden. Styringsrenten ligger pr. i dag på -0,1 prosent.

BOJs rentepolitikk, som snart er neste tre tiår gammel, skapte det som analytikere liker å kalle verdens største «carry-trade»: Tradere låner yen nærmest uten kostnad, bytter den mot valutaene til land som betaler høyere renter, og kjøper eiendeler der. Amerikanske statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og lån er åpenbare mål, gitt deres høye avkastning og relative sikkerhet.

Mange av institusjonene som deltar i denne «carry-traden», inkludert banker og enkelte pensjonsfond og forsikringsselskaper, unngår å eie utenlandsk valuta og bruker derivater for å sikre seg mot valutakursrisikoen. 

Det som betyr noe er dermed ikke differansen mellom amerikanske og japanske renter, men i stedet om gapet i sikringskostnader.

Igjen nettokjøper av internasjonal gjeld

Til tross for høye uhedgede amerikanske statsobligasjoner, har denne «carry-traden» ikke vært lønnsom siden midten av 2022, på grunn av kostbare sikringsoperasjoner knyttet til den inverterte amerikanske rentekurven. Det har ført til at japanske banker har redusert sin beholdning av amerikanske obligasjonspapirer, fra 840 milliarder dollar for to år siden- til 550 milliarder dollar ved årsskiftet. 

De siste tallene fra det japanske finansdepartementet viser derimot en reversering av denne salgstrenden, der Japan gjenopptar sin rolle som nettokjøper av internasjonal gjeld. 

Dette skyldes at sikringskostnadene har moderert seg noe siden sommeren og at statsrentene har steget i forhold til amerikanske renter, skriver avisen.

En overvurdert risiko

Et stort japansk uttak fra amerikanske obligasjoner ser dermed ut til å være en overvurdert risiko. Den underliggende sikringspraksisen til japanske investorer har skapt en pute mot endringer i rentepolitikken, og nyere trender indikerer at Japans appetitt på amerikansk gjeld er langt fra å avta. En tilleggsfaktor er at eventuelle rentekutt i USA eller EU, vil og kunne motvirke den japanske sentralbanken til å sette opp renten.

Denne «motstandskraften» gir en viss grad av trygghet om stabiliteten i etterspørselen etter amerikanske obligasjoner, selv i et tid der verdens finansielle landskap er stadig i endring.