<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Omslaget er endelig her! Eller?

Det kan i hvert fall se ut som bremsestrekningen i form av et restriktivt rentenivå vil kunne bli kortere, til tross for det glatte underlaget.

    Publisert 8. des. 2023 kl. 20.47
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 885 ord
    INFLASJONEN NED: Ekte rabatter ved Black Friday eller ikke – inflasjonen faller nå raskt internasjonalt. Foto: Bloomberg

    Rentefallet de siste to månedene er velkomment nytt, og det attpåtil i dobbelt forstand, vel og merke fra sentralbankenes ståsted. En enkel dekomponering av rentefallet gir oss god innsikt rundt bidraget fra de to hovedkomponentene av renten; inflasjonsspøkelset og realrenten. 

    Den internasjonale prisveksten målt ved kjerneprisene til et utvalg av våre handelspartnere (20 avanserte økonomier) rundet toppen i april, og er nesten halvert de siste seks månedene. Her hjemme tok årsveksten i kjerneinflasjonen seg opp i oktober og ligger nå på 6 prosent, kun 1 prosentpoeng ned fra toppen i sommer. 

    Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

    Vi stiller dermed med et annet utgangspunkt enn våre handelspartnere når det kommer til eventuelle fremtidige ubehagelige overraskelser. Her hjemme har årsveksten i KPI-JAE falt med kun 1 prosentpoeng siden i sommer. Selv om andre indikatorer for underliggende prisvekst har vist en brattere nedgang, kan dette likevel indikere at vi stiller med et annet utgangspunkt. 

    Kort og lang sikt

    Lavere forventninger til inflasjon har bidratt til 4/5-deler av nedgangen i den kortere enden av rentekurven når vi skuer til USA. Den faktiske nedgangen i inflasjonen, samt den svakere utviklingen i oljeprisen, ligger bak. 

    I den lengre enden av rentekurven er det et omvendt forhold, hvor realrenten har gitt det største bidraget til nedgangen i det nominelle rentenivået på om lag 80 basispunkter. Summen av kombinasjonen lavere inflasjons- og vekstutsikter har i sin tur fremskyndet forventningene til at rentekutt fra Federal reserve og Den europeiske sentralbanken kommer seilende allerede før påske. I resten av 2024 og 2025 er det utsikter til at normaliseringen av styringsrentene fortsetter, men til et nivå som ender høyere enn før pandemien. 

    Markedet tror det vil kreve et høyere langsiktig realrentenivå, for at prisveksten over tid skal holdes i sjakk rundt målet.

    Det er samtidig en kime til bekymring at omfanget av forventede rentekutt nå på helt kort sikt kan minne mer om en hard landing enn en myk. På mellomlang sikt ligger trolig mindre fleksible arbeidsmarkeder og verdikjeder bak forventninger om at rentenivået vil være høyere det neste tiåret sammenlignet med det forrige. Sagt på en annen måte: Markedet tror det vil kreve et høyere langsiktig realrentenivå for at prisveksten over tid skal holdes i sjakk rundt målet. 

    Norsk kutt?

    Hva så med det første rentekuttet her hjemme? Trolig vil det drøye noe lenger, med mindre kapasitetsutnyttingen tar seg vesentlig hurtigere ned enn ventet (veksten bremser mer opp) slik at også inflasjonsutsiktene modereres i større grad. Som et utgangspunkt skal vi også være forsiktige med å forskuttere en like tidlig start i normaliseringen av styringsrenten i Norge, som ute. Valutakurseffekten på importerte konsumvarer er en av de viktigste årsakene til nettopp det. Vi har gjennom det siste tiåret hatt flere sjokk på kronekursen, som i sin tur har bidratt til lengre perioder med høyere relativ prisvekst i Norge sammenlignet med våre handelspartnere. Forventningen om at den underliggende prisveksten i Norge tar seg noe saktere ned mot målet er med høy sannsynlighet også priset i markedene i dag. 

    Men her ligger også noe av kjernen til utfordringene vi står overfor; Hvis nedgangen i prisimpulsene ute bremser tidligere opp enn ventet (inflasjonen har overrasket tidligere, og tjenesteinflasjonen kan bli vanskelig å få ned), så vil omslaget i rentemarkedet de siste par månedene kunne stoppe opp eller delvis reverseres. Det er ikke urimelig å anta at av dette følger en forlenget periode med kronesvekkelse og særnorsk høy prisvekst. Da kan tilliten til at Norges Bank vil levere på inflasjonsmålet, selv på mellomlang horisont, bli satt på en ubehagelig prøve av markedskreftene. Partene i arbeidslivet og husholdningene vil også oppleve den samme usikkerheten, med de kostnadene det innebærer.

    Kortere bremsestrekning

    Bremsestrekningen, eller perioden med innstrammende styringsrenter, ser altså ut til å ha blitt kortere de siste ukene. Et likt veid gjennomsnitt av våre største handelspartneres pengemarkedsrenter peker nå mot et fall på 1,25 prosentpoeng neste år. 2024 kan dermed se ut til å innby til et etterlengtet omslag for bedrifter og husholdninger hva gjelder rentebelastning. At også norske markedsrenter er ventet å vise en nedgang på linje med våre største handelspartnere gjennom neste år, viser at Norges Bank har et vanskelig utgangspunkt med å guide på at den norske styringsrenten vil bli liggende høyt en god stund.

    Det glatte underlaget vil derimot trolig bestå. Desto lenger tid det tar å få ned den norske prisveksten på linje med våre handelspartnere, desto lenger kan vi forvente at den nominelle kronekursen vil gjøre den nødvendige tilpasningen (svekke seg) for å opprettholde konkurranseevnen for norsk eksport. 

    Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

     

    2. desemberThomas EitzenHvor mye penger har vi igjen?
    25. novemberKari Due-AndresenKan vi få i pose og sekk?
    18. novemberEspen HenriksenIkke PE før orden i eget hus
    11. novemberFrank JullumDet nye rentenivået er ikke bærekraftig
    4. novemberDane CekovReddes ikke av høyere energipriser
    28. oktoberChristian LieEt sceneskifte for statsobligasjoner
    21. oktoberJan L. AndreassenMen hvem skal stelle oss?
    14. oktoberMartin B. HolmBør handlingsregelen justeres?
    7. oktoberHarald Magnus AndreassenRenten rett ned igjen? Glem det!
    30. septemberKyrre AamdalSamspill i politikken?