<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Aggressive forventninger i rentemarkedet

Jo, styringsrentene skal nok ned, men det er ikke gitt at lange renter er lavere om ett år.

    Publisert 5. jan. 2024 kl. 20.33
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 976 ord
    ENDRER TONEN: Isabel Schnabel, et sentralt medlem av ESBs hovedstyre, tar andre ord i bruk. Foto: NTB

    Rallyet i obligasjonsmarkedet fortsatte mot slutten av fjoråret, med fallende renter over hele verden. 10-års rentene handles for tiden omtrent 1,1 prosentpoeng under nivåene fra andre halvdel av oktober, og rentemarkedet venter nå at styringsrentene i USA og Europa kuttes med omtrent 1,50 prosentpoeng i år, dvs. seks «vanlige rentekutt». Disse forventningene har også smittet over på norske renter.

    Frank Jullum, sjeføkonom, Danske Bank Foto: Sturlason

    Selv om vi kanskje synes renteforventningene er i overkant aggressive, er det ingen tvil om at utviklingen i amerikanske og europeiske data støtter opp om at tidspunktet for de første rentekuttene nærmer seg. Inflasjonen fortsetter å avta i eurosonen og USA, med prispress som avtar i selv de mest «trege» elementene i konsumprisene (som tjenestepriser). Også svekkelsen av underliggende inflasjon er viktig for sentralbankene og hadde en klar effekt på rentemøtene i desember, der diskusjonen om flere renteøkninger tilsynelatende forsvant fullstendig - med unntak av Norges Bank som satte opp renten.

    Duete signaler

    Tegn på avtagende inflasjonspress i de vestlige økonomiene har satt sine spor i retorikken til de sentralbankene som inntil ganske nylig virket veldig åpne for ytterligere renteøkninger. Det kanskje mest åpenbare eksemplet den siste måneden var endring i tonen fra Isabel Schnabel, et sentralt medlem av ESBs hovedstyre, som regelrett tok mulighetene for flere renteøkninger av bordet da hun nærmest siterte Keynes: «When the facts change, I change my mind», et markant skifte fra hennes tidligere mer haukete tone. 

    Vi venter at global økonomi vil fortsette å vokse under trend det kommende året, ettersom vi ikke har sett den fulle effekten av de pengepolitiske innstrammingene ennå, og rentene forventes å forbli i innstrammende terreng gjennom hele året.

    Men har fakta virkelig endret seg tilstrekkelig på bare et par måneder til å rettferdiggjøre en slik drastisk reprising av renteforventningene i markedet? Vi er litt skeptiske ettersom mange av faktorene som bidrar til usikkerhet rundt inflasjonsutsiktene fortsatt er til stede. Arbeidsmarkedet både i USA og Europa har vist seg bemerkelsesverdig robuste overfor den økonomiske svekkelsen vi har sett det siste året, og spesielt amerikanske nøkkeltall forblir overraskende motstandsdyktige mot høyere renter. I vår ferske økonomiske prognose, Nordic Outlook fra begynnelsen av desember, venter vi at global økonomi vil fortsette å vokse under trend det kommende året, ettersom vi ikke har sett den fulle effekten av de pengepolitiske innstrammingene ennå, og rentene forventes å forbli i innstrammende terreng gjennom hele året.

    I forteste laget

    Som nevnt er vårt syn at markedsutviklingen den siste tiden har gått i forteste laget når man holder den opp mot virkeligheten. De 1,50 prosentpoeng rentekutt som er priset inn for 2024 vil sannsynligvis kreve en betydelig svakere økonomisk utviklingen enn vi venter i vårt hovedscenario. Vekstsignalene i Europa er riktignok svake i øyeblikket, men vi ser likevel ikke for oss en alvorlig nedtur.

    Både amerikanske og europeiske forbrukere nyter i økende grad stigende realinntekter som er et direkte resultat av akselererende lønnsvekst og avtakende inflasjon. Dette vil trolig styrke kjøpekraften i 2024 og støtte økonomien hjulpet av høy sysselsetting og generelt høye sparenivåer. Vi venter at ESB vil kutte styringsrentene med 3x25 basispunkter i år, med start i juni – det vil si halvparten av hva markedet priser inn akkurat nå. ESBs relativt duete melding på desembermøtet økte sannsynligheten for at rentekuttene starter tidligere, men uansett tidspunkt vil rentekutt trolig komme for å sikre en myk landing fremfor som et svar på en alvorlig økonomisk nedtur.

    Følsom for reprising

    Vi venter at den lange enden av rentekurven vil være spesielt følsom for eventuell reprising av forventningene til rentekutt. Dette er også knyttet til en rekke markedsdynamikker som bidro til å sende lange renter betydelig høyere i løpet av høsten i fjor. Mens den amerikanske statsgjeldsutviklingen fortsatt ser skremmende ut, ser den samlede utstedelsen av statsgjeld i Europa også ut til å forbli høy i 2024. 

    Dersom markedene må reprise renteforventningen samtidig som de skal absorbere et økende tilbud av obligasjoner, kan scenen godt være satt for mye større volatilitet i obligasjonsmarkedene. Terminpremien på lange obligasjoner vil etter vår mening være spesielt utsatt i dette scenariet. Så selv om vi venter at den første runden med rentekutt både i USA (100 basispunkter), eurosonen (75 basispunkter) og Norge (125 basispunkter) vil bli levert innen utgangen av 2024, tror vi at renter med lang løpetid fort kan være høyere enn dagens nivåer når vi nærmer oss nyttår igjen. 

    Det er ikke nødvendigvis slik at prisingen i rentemarkedet er feil, men det krever nok en betydelig forverring av den økonomiske situasjonen for at de skal bli realisert.

    Her ligger selvsagt risikoen. Utsikter til kraftige rentekutt har bidratt til å øke appetitten for risikofylte aktiva de siste par månedene, alt fra aksjer og råvarer til svenske og norske kroner. Høyere renter, også i den lange enden av rentekurven, kan reversere mye av den oppgangen vi har sett siden oktober. Det er ikke nødvendigvis slik at prisingen i rentemarkedet er feil, men det krever nok en betydelig forverring av den økonomiske situasjonen for at de skal bli realisert. I så fall vil risikofylt aktiva dessverre være enda mer utsatt, og sykliske aktiva som olje og den norske kronen vil kunne få det tøft.

    Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

     

    30. desemberKjetil MartinsenEt mer normalt år
    16. desemberTorbjørn EikaKommunene stabiliserer økonomien
    9. desemberNils Kristian KnudsenOmslaget er endelig her! Eller?
    2. desemberThomas EitzenHvor mye penger har vi igjen?
    25. novemberKari Due-AndresenKan vi få i pose og sekk?
    18. novemberEspen HenriksenIkke PE før orden i eget hus
    11. novemberFrank JullumDet nye rentenivået er ikke bærekraftig
    4. novemberDane CekovReddes ikke av høyere energipriser
    28. oktoberChristian LieEt sceneskifte for statsobligasjoner
    21. oktoberJan L. AndreassenMen hvem skal stelle oss?