<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Venter stort fall i boligprisene

Boligprisene skal mye ned i de fleste land, venter IMF, og særlig i Norge, Sverige og Danmark.

    Publisert 8. feb. 2024 kl. 12.44
    Oppdatert 13. feb. 2024 klokken 13.26
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 379 ord
    EKSTRA SÅRBART MARKED: Når realprisene på boliger fortsatt er klart høyere enn før pandemien, og norske husholdninger er blant de mest forgjeldede, blir resultatet et stort prisfall, tror IMF. Foto: Magnus R. Skjølberg

    Fra fjerde kvartal 2019 til andre kvartal 2023 økte realboligprisene gjennomgående med 10 til 25 prosent i de fleste avanserte økonomier, viser IMF-data fra ferskeste Global Financial Stability Report.

    I denne perioden steg realboligprisene med 19 prosent i USA, hvor boligkjøpere flest har fastrentelån, og dermed har merket renteoppgangen mindre enn i Norden. Norske realboligpriser steg med 7,5 prosent. 

    Klart prisfall

    Utviklingen fra 2022 til 2023 viser imidlertid litt av konsekvensene vi må regne med i takt med høyere renter, mener IMF.

    I de fleste IMF-land økte boliglånsrentene med over 2 prosentpoeng fra våren 2022 til våren 2023, skriver IMF i en bloggartikkel. I denne perioden var det bare et lite fåtall land hvor realboligprisene steg videre. I første kvartal 2023 alene sank typisk realprisene på boliger med 5 prosent, konkluderer IMF. 

    Sverige, Australia, Canada og New Zealand ble hardt rammet, og fikk realboligprisfall på 10 prosent eller mer. I Norge sank realboligprisene med 6,7 prosent.

    Disse fallene i realprisene skyldes først og fremst lavere nominelle priser.

    Skal mye ned

    IMF peker på at landene som hadde sterkest prisvekst frem til rentene steg, også er landene hvor realprisene nå faller mest.

    «Realboligprisene vil måtte avkjøles ytterligere fra 2021- og 2022-nivåene før de kommer tilbake til prepandemi-nivåer», skriver IMF.

    Økte renter vil gi betydelige økninger i husholdningenes gjeldsbetjeningsgrad, altså andelen av inntekten som går med til betaling av renter og avdrag. Renteoppgangen vil bety spesielt mye i land hvor gjeldsbetjeningsgraden er anstrengt, altså i land hvor boligprisene fortsatt er klart høyere enn før pandemien, og hvor andelen flytende rente er høy.

    Ved en økning i rentenivået med henholdsvis 2 og 5 prosentpoeng, vil bare boligkjøpere i Australia ha høyere gjeldsbetjeningsgrad enn de norske.

    Norden på topp

    Før pandemien hadde Norge blant de høyeste gjeldsbetjeningsgradene på grunn av husholdningenes høye gjeldsgrad. Også Nederland, Danmark og Sverige er i omtrent samme situasjon, skriver IMF i siste utgave av Global Financial Stability Report. Disse landene er dermed mest sårbare for økte renter.

    «Noen avanserte land som Norge, Sverige, Danmark og Nederland, hvor gjeldsbetjeningsgraden er høy, kan oppleve opptil 1,8 prosentpoeng økning i gjeldsbetjeningsgraden gitt økningen i rentene», heter det i bloggartikkelen.

    I Norges Banks siste rapport om finansiell stabilitet anslås norske husholdningers gjeldsbetjeningsgrad til over 16 prosent nå. En økning slik IMF anslår på 1,8 prosentpoeng er dermed betydelig.