<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Prisveksten falt til 4,7 prosent i januar

Analytikerne hadde sett for seg et større fall i inflasjonen enn det som ble fasit.

    Publisert 9. feb. 2024 kl. 08.00
    Oppdatert 9. feb. 2024 klokken 08.22
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 514 ord
    PRISENE FORTSATT HØYE: Prisene steg 4,7 prosent på årsbasis i januar. Her fra Operaen i Oslo en solfylt vinterdag. Foto: NTB

    Statistisk sentralbyrå (SSB) kom fredag med inflasjonstallene for januar. De viser at konsumprisindeksen, altså prisveksten, steg 4,7 prosent fra januar 2023 til januar 2024. Det er ned fra 4,8 prosent i desember.

    Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) steg 5,3 prosent i samme periode, ned fra 5,5 prosent måneden før.

    Analytikerne hadde ventet et større fall enn fasiten viste. Ifølge Bloomberg ventet konsensus et fall i konsumprisindeksen fra 4,8 til 4,6 prosent, mens kjerneinflasjonen var ventet ned fra 5,5 til 5,2 prosent.

    I desember endte prisveksten på uendrede 4,8 prosent, mens kjerneinflasjonen sank fra 5,8 til 5,5 prosent.

    For lite avvik

    Norges Bank var hakket mer pessimistisk i sine prognoser, og ventet en prisstigning på 4,8 prosent og en kjerneinflasjon 5,4 prosent.

    Vanligvis ser økonomene etter tegn til at tallene kan påvirke Norges Banks renteutsikter. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken ser ingen umiddelbar fare for det denne gangen.

    «Over de siste to månedene har den underliggende prisveksten vært så vidt lavere enn ventet av Norges Bank, men avviket er for lite til å påvirke renteutsiktene. Merk imidlertid at vi får ytterligere ett inflasjonstall fra SSB, før Norges Bank skal fatte sin neste rentebeslutning i mars», skriver han i dagens morgenrapport.

    Prisfall på biler og drivstoff

    Prisene på biler falt med 1,4 prosent fra desember til januar 2024, mens prisene på bensin og diesel falt med henholdsvis 4,3 og 5,0 prosent i samme periode.

    – Prisutviklingen på biler og drivstoff bidrar betydelig til at vi får denne nedgangen i tolvmånedersveksten i januar. Prisene på disse varene steg en del fra desember 2022 til januar 2023, mens de falt i den samme perioden i år, forklarer Espen Kristiansen, seksjonsleder i SSB.

    – Bevegelser i drivstoffprisene kan blant annet sees i sammenheng med utviklingen i oljeprisen. Den falt betydelig på slutten av fjoråret, noe som gjerne forplanter seg til pumpeprisene, sier han videre..

    Fra første januar trådte også de nye avgiftsendringene for 2024 i kraft. Disse trakk isolert sett opp prisveksten med 0,1 prosentpoeng.

    – Økte avgifter på varer som biler, drivstoff, alkohol og tobakk gjør at vi får denne oppgangen.

    Høyere matpriser

    Prisene på matvarer steg med 1,6 prosent fra desember til januar og er med dette 8,8 prosent høyere enn for ett år siden, opplyser SSB.

    – Det var en del matvarer som steg i pris etter å ha vært på tilbud under julekampanjene i desember. I tillegg målte vi et betydelig hopp i prisene på både fryst og fersk fisk, forteller Kristiansen.

    På motsatt side finner vi klær, sko og møbler, som trakk prisveksten ned fra desember til januar.

    – Det er vanlig at prisene på klær og møbler faller i januar da det ofte er høy tilbudsaktivitet for disse varegruppene denne måneden.

    Laveste kjerneinflasjon på over ett år

    Prisveksten utenom energivarer og avgifter, KPI-JAE, nådde toppen i juni i fjor. Da var tolvmånedersveksten på rekordhøye 7,0 prosent. 

    «Siden da har prisveksten avtatt nesten hver måned, og vi må tilbake til september 2022 for å finne en tilsvarende tolvmånedersvekst som i januar i år. At prisveksten begynner å avta betyr imidlertid ikke at prisene faller. Sammenlignet med fjoråret er fortsatt prisene på et betydelig høyere nivå», skriver SSB.