<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skal renten ned?

    Publisert 14. feb. 2024 kl. 19.59
    Oppdatert 18. feb. 2024 klokken 11.23
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 384 ord
    Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: NTB

    Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 15. februar 2024.

    I dag holder sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin årstale for regjeringen og sentrale næringslivsledere og toppene i embedsverket, Der kommer hun (klokken 18) til å måtte si en del om renten.

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har brukt de siste månedene til å fortelle at rentetoppen er nådd, og derfor vil alt gå så mye bedre nå.

    Den rødgrønne regjeringen satser på oppsving i økonomien for å komme opp av dumpen med lav oppslutning på meningsmålingene.

    Onsdag kom det tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viste at fastlandsøkonomien (BNP) økte med 0,2 prosent i fjerde kvartal. Med renteøkninger fra 0 til 4,5 prosent i løpet av et par år, er det bra. Bache kan ikke skryte, men hun kan si at det går omtrent som Norges Bank har tenkt seg, og rentetoppen er nok nådd i denne omgang.

    Mange samfunnsøkonomer har spådd at det vil hagle med rentekutt i år, men det skjer neppe.

    Prisveksten i Norge er altfor høy (KPI 4,7 prosent), og sentralbanksjefen kan ikke være fornøyd med det. Målet er, tross alt, 2 prosent.

    Rentekutt i første halvår? Glem det!

    Men Bache er trolig nødt til å si noe om rentebanen, og fra sentralbankhold vil da budskapet være at neste endring vil være et kutt. Kanskje en gang i andre halvår. Sent i andre halvår.

    Det har jo ingen hast med rentekutt med rekordlav ledighet, høy prisvekst og full fart i olje- og gassindustrien. Samtidig som vi vil få et kostbart tariffoppgjør på 5–6 prosent.

    På bakrommet kunne nok Norges Bank tenke seg en liten renteøkning, men hva skulle statsministeren og finansministeren si da?

    De to sitter på første rad under dagens tale, og de ville trolig falt av stolene.

    Det som også taler imot et rentekutt (fra 4,50 prosent til 4,25 eller 4,0 prosent) er at det kan gi en svakere krone. Da Norges Bank satte opp renten sist, styrket kronekursen seg.

    En svakere krone øker faren for importert inflasjon, og det er ille nok nå.

    Sentralbankene det er naturlig å sammenligne med er alle i ferd med å gjennomføre rentekutt, men det går sakte. Norges Bank gjør derfor lurt i å holde igjen.

    Noe slikt vil være et viktig signal å gi til dagens tilhørere på Bankplassen.