<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

«Dommedagsinvestering» signaliserer krig

Gullprisens oppgang tyder på at vi går inn i en svært risikabel periode, tross omfattende optimisme i aksje- og obligasjonsmarkedet.

    Publisert 2. apr. 2024 kl. 17.03
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 306 ord
    EN GOD INVESTERING: Hittil i år har gullprisen steget mer enn Dow Jones-indeksen. Foto: Dreamstime

    Enkelte hevder at gull er en god inflasjonssikring, men historien viser at dette slettes ikke alltid er tilfellet. Det edle metallet fungerer imidlertid bedre som en «dommedagsinvestering», ettersom det i praksis er penger i fysisk form. Ettersom gull er sjeldent og svært dyrt i forhold til sin vekt, opprettholder det sin verdi, selv når valutaer devalueres eller moderne betalingssystemer er utilgjengelige.

    Man skal derfor være på vakt, når gullprisene stiger kraftig, tilsynelatende uten grunn. Det er akkurat dette som nå skjer. I derivatmarkedet kostet en unse gull opptil rekordhøye 2297 dollar tirsdag, og siden nyttår utgjør økningen 8 prosent.

    En hovedårsak til utviklingen er at både Ukraina-krigen og situasjonen i Mistøsten blir stadig mer urovekkende. I den seneste måneden har president Emmanuel Macron snakket om å bruke franske soldater i kampen mot Russland, og for tiden beskyldes Ukraina for å ha bidratt til terrorangrepet i Moskva 22. mars. Også Russlands angrep i Ukraina har tiltatt og blitt mer ødeleggende. Samtidig angripes Israel fra både Irak og Syria, mens israelske missiler ødela iranske diplomatiske bygninger i Damaskus.

    Hedgefondlegenden Ray Dalio regner en 3. verdenskrig som 50 prosent sannsynlig. Utenfor gullmarkedet er det likevel få tegn på noen snarlig «dommedag». Renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner, en angivelig «trygg havn», er 4,5 prosent, et halvt prosentpoeng mer enn ved inngangen til året. Og S&P 500-indeksen prises til 35,1 ganger selskapenes inflasjonsjusterte snittinntjening over de seneste ti årene – mer enn det dobbelte av den historiske normalen og bare 9 punkter under rekorden fra desember 1999.

    Heller ikke i kredittmarkedet er det mye frykt å spore. En indeks for kredittpåslaget for europeiske høyrenteobligasjoner er bare 3,5 prosentpoeng og dermed nær det laveste nivået siden 2022. Til sammenligning var vi helt oppe i 8,7 prosentpoeng, kort tid etter at coronapandemien brøt ut i mars 2020.