<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Prisveksten falt mer enn ventet i mars

Prisveksten steg 3,9 prosent på årsbasis i mars. – Dette er kjempegode nyheter, sier sjeføkonom.

Publisert 08:01 10. apr. 2024
Oppdatert 08:33 10. apr. 2024
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 721 ord
MARS: Påsken preget mars måned. Her fra påsken 2023 på Strandafjellet Skisenter i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik / NTB

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom onsdag morgen med inflasjonstallene for mars.

De viser at konsumprisindeksen (KPI), altså prisveksten, steg 3,9 prosent fra mars 2023 til mars 2024. Det er ned fra 4,5 prosent i februar.

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) steg 4,5 prosent i samme periode, ned fra 4,9 prosent måneden før.

Dermed har inflasjonen falt for tredje måned på rad. Med unntak av september i fjor, da strømprisene var svært lave i en periode, har tolvmånedersveksten i KPI ikke vært under 4 prosent siden februar 2022.

Det som trakk veksten mest ned i mars var prisutviklingen på energivarene strøm og drivstoff. Drivstoffprisene falt 1,9 prosent fra februar til mars i år.

– Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 1,5 prosent den siste måneden, noe som er godt under prisstigningen vi så fra februar til mars i fjor, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen.

Fall i kjerneinflasjonen

Kjerneinflasjonen er i mars 0,4 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersraten i februar. Enkelte varegrupper som klær, boligtekstiler og audiovisuelt-, foto- og IT-utstyr bidro til å dempe prisveksten, forklarer SSB.

For eksempel steg prisene på klær og skotøy med 2,7 prosent fra februar til mars i år, sammenlignet med 5,8 prosent i samme periode i fjor.

– Vi ser at det skal mye til for flere varegrupper å matche den høye prisveksten de hadde i samme periode i fjor. Det gjør at tolvmånedersveksten faller, sier Kristiansen.

Dette er «balsam for Norges Bank», mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

– I lys av lønnsoppgjøret, som var noe høyere enn Norges Banks anslag, var denne nedgangen særlig viktig. Jeg mener denne gladnyheten utligner rente- og inflasjonseffekten av det gode lønnsoppgjøret, sier han og legger til:

– Selv om dagens inflasjonstall er en opptur, tror jeg Norges Bank holder seg til planen om rentekutt i september. Sjansene for at kuttene starter i september, har uansett økt kraftig nå, legger han til.

FORNØYD: – Dette er kjempegode nyheter. Dette er balsam for Norges Bank når de nå planlegger rentebanen i høst, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank. Foto: Iván Kverme

Påskeeffekt på matprisene

Påskekampanjene har preget prisene i matvarebutikkene i mars. Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer falt med 1,9 prosent fra februar til mars. 

– Nå har vi hatt to måneder med prisnedgang, men prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer var likevel 6,1 prosent høyere i mars enn for ett år siden, poengterer Kristiansen.

Siden mars i fjor er det frukt, fisk og sjømat som har steget mest i pris.

Fra februar til mars steg betalt husleie for bolig med 0,5 prosent, og fra mars 2023 til mars 2024 var de 4,3 prosent høyere. Tolvmånedersendringen i betalt husleie er i mars høyere enn for KPI totalt, og var en viktig bidragsyter til å trekke opp veksten i KPI, skriver SSB.

Ventet høyere prisvekst

I snitt ventet økonomene en vekst i konsumprisindeksen på 4,1 prosent på årsbasis i mars. Kjerneinflasjonen var ventet til 4,7 prosent, ifølge TDN Direkt.

Til sammenligning anslo Norges Bank i sin seneste pengepolitiske rapport, fra mars, en kjerneinflasjon på 4,7 prosent i mars på årsbasis og en vekst i konsumprisindeksen på 4,2 prosent.

Norges Banks neste rentebeslutning er 3. mai, og på forrige rentemøte hintet de til kutt i september. Flere økonomer har spådd at rentekuttet utsettes til desember  – mye takket være det sterke lønnsoppgjøret. Etter dagens tall er imidlertid et september-kutt aktuelt igjen.

Klokken 14.30 norsk tid kommer det inflasjonstall fra USA, noe markedene verden over venter i spenning på.

Nye høyder for industriprisene

SSB kom også med tall for produsentprisindeksen (PPI), som steg på nytt etter fire måneder med fall. Prisene norske produsenter får for varene sine økte med 2,7 prosent fra februar til mars.

Det var energiprisene som trakk mest opp, men også industriprisene fikk en ny oppgang i mars, og nådde med dette det hittil høyeste nivået som er målt i PPI, sier Kristiansen.

– Fra omtrent midten av 2021 til midten av 2022 steg prisene på eksporterte industrivarer langt mer enn på varer solgt i det norske markedet, mens fra midten av 2023 og fram til mars i år har prisutviklingen vært mer sammenfallende for de to markedene.