I takt med at Federal Reserve (Fed) gjennom 2024 kuttet styringsrenten har amerikanske langrenter, som tiåringen, steget markant. Det normale er at rentekutt fra Fed slår ut i en viss nedgang i langrentene, men ikke denne gangen.
Etter Feds første rentekutt i september har tiåringen steget med 1 prosentpoeng. Det normale historisk har vært et fall på omtrent 25 basispunkter på like lang tid.
Årsaken er klar, mener Paul Krugman, nobelprisvinner i økonomi og mangeårig professor ved Princeton.
«Obligasjonsmarkedet begynner å mistenke at Trump faktisk er sånn som han virker», skriver Krugman på sin egen blogg.
I innlegget, kalt «Is There an Insanity Premium on Interest Rates?», viser han til at hvis lange renter stiger mens Fed kutter, kunne det være fordi investorer endrer sine estimater for hva Fed vil gjøre fremover, og venter rentehevinger.
Terminpremien mye opp
– Langrentene begynte å stige lenge før presidentvalget. Er du enig med Krugman i at det er frykten for Trumps politikk som ligger bak?
– Langrentene begynte å stige i en periode der markedet priset inn økende sannsynlighet for en Trump-seier, men har fått videre bevegelse opp etter at resultatet ble klart, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Hov viser til et klart skift i terminpremiene over hele kurven. I den korte enden var de klart negative dagen før presidentvalget. Nå har de steget med 30–40 basispunkter for alle løpetider.
– Også andre forhold spiller inn, som at det fortsatt er ganske god vekst og at nedgangen i kjerneinflasjonen flater ut. Men Krugman tar opp de langsiktige utsiktene, og peker på at det er en Trump-premie knyttet til vekst og inflasjon fremover, sier Hov.
– Det du kan lese rett ut er at terminpremien, ekstraavkastningen investorer søker for lange renteinvesteringer, har tatt seg reelt opp etter valgseieren.
Dette har slått rett ut også i norske renter.
– Dette er et globalt marked. Stiger det der, så stiger det her, sier Hov, og viser til en nesten en-til-en-likhet mellom terminpremien på amerikanske tiåringer og norsk tiårig swaprente.
– Sinnssyke ting
Samtidig sitter økonomer og forsøker å estimere den faktiske, underliggende inflasjonen, for å få sin vurdering av Feds fremtidige rentekutt. Krugman sammenligner det med å «lete etter varsler i innvollene til en geit som er ofret».
I stedet har Krugman «en fryktelig, krypende mistanke om at Donald Trump faktisk tror på de sinnssyke tingene han sier om økonomisk politikk, og vil handle deretter».
Et eksempel kom mandag, da Washington Post lekket Trump-stabens signaler om at tollhevingene ville bli begrenset til kritisk import. Få timer etter benektet Trump dette.
«Kortversjonen, kilder: “Trump er ikke så gal som han virker”. Trump: “Jo, det er jeg!”», ifølge Krugman.
Krugman viser også til utspillene om Grønland, Panama-kanalen og om å omdøpe Mexico-gulfen til «Gulf of America», samt onsdagens nyhet om at han vurderer å erklære en nasjonal krisetilstand for økonomien for å kunne heve tollen mye.
Vil storme Fed?
«Hvis Trump gjennomfører en betydelig del av sin agenda, må Fed trolig sette rentekutt på pause. Faktisk, kan det bli nødvendig å heve renten igjen», mener Krugman.
Men det vil utløse et raseri fra Trump, som mener dagens rente er altfor høy, og vil kreve rentekutt.
«Kan vi være sikre, virkelig sikre, på at Fed klarer å opprettholde sin uavhengighet?», spør Krugman.
«Kan vi se for oss at Fed-topper gjemmer seg på sine kontorer mens MAGA-mobben stormer the Eccles Building (Feds hovedkontor, red.anm.)? Faktisk ja», lyder nobelprisvinnerens dystre prediksjon.
Og hvis Fed lar seg presse til en for lav rente, blir resultatet temmelig sikkert mye høyere rente på litt sikt, akkurat som da Richard Nixon presset Fed til lave renter før 1972-valget, frykter Krugman.
– En forsmak på fire år
– Tror du, som Krugman, på storming av Fed hvis rentene ikke blir kuttet?
– Det får Krugman spekulere i selv. Han tegner uansett et blekt scenario over alt som kan gå galt fremover. Usikkerheten har satt seg mer i markedene, og den vil vare en god stund. Alle utspillene er en forsmak på hva vi kan vente de neste fire årene, sier Hov.
– Så du ser ikke utspillene som trusler og forsøk på å endre grunnlaget for forhandlinger, slik vi ofte så i Trumps første periode, men som varsler om faktiske hendelser?
– Vi vet jo ikke. Det er en mer erfaren Trump som tar makten nå, med stor lojalitet bak seg.
– Reptilhjerner
Hov viser igjen til utviklingen i markedene:
– Realrenteforventningene er kraftig opp. Det kan tyde på at markedet ser for seg behov for en høyere realrente over tid for å få inflasjonen under kontroll.
Hvordan kan det ha seg at aksjemarkedet likevel er positivt? En grunn er at aksjeinvestorer er mer styrt av ryggmargsreflekser («lizard-brained»), mener Krugman.
Han viser til at det er mange historier om «meme stocks», men ingen om «meme bonds». En annen grunn er at oppgangen i aksjemarkedet, tross alt, er ganske smal, og først og fremst knyttet til AI-boomen.
