IMF advarer mot Trumps grep
USA er i ferd med å løpe fra eurosonen, men med Trumps ventede grep vil inflasjonen og rentene stige, og det kan svekke både USA og verden, advarer IMF.

I en oppdatering av sine globale prognoser venter Det internasjonale pengefondet (IMF) en global vekst på 3,3 prosent både i år og neste år. Dette er fortsatt lavere enn snittet fra 2000 til 2019, 3,7 prosent.
Dessuten trues global økonomi, i likhet med amerikansk økonomi, nå av politikkendringene som ventes fra mandag, når Donald Trump gjeninntar presidentstolen.
IMFs BNP-prognoser
2024 | 2025 | 2026 | |
Verden | 3,2 | 3,3 (0,1) | 3,3 |
USA | 2,8 | 2,7 (0,5) | 2,1 (0,1) |
Eurosonen | 0,8 | 1,0 (-0,2) | 1,4 (-0,1) |
Tyskland | −0,2 | 0,3 (-0,5) | 1,1 (-0,3) |
Japan | 0,9 | 1,6 (0,1) | 0,8 |
Kina | 4,8 | 4,6 (0,1) | 4,5 (0,4) |
Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: IMF |
USA i front
I utgangspunktet er det en voldsom forskjell i vekstpotensialet og faktisk vekst mellom USA og eurosonen. For USA er vekstprognosen løftet til 2,7 prosent i år. Eurosonen får bare 1,0 prosent. Fra 2019 er vekstpotensialet i USA løftet klart, mens det har sunket i eurosonen og er nær halvert i Tyskland.
Dette gapet er dels syklisk og dels strukturelt, og hvis ikke strukturelle problemer blir løst, vil gapet bare øke, advarer sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas i IMF.
Gapet skyldes særlig høyere produktivitetsvekst i USA, spesielt i teknologisektoren. Det igjen gjenspeiler et gunstigere næringsklima og dypere kapitalmarkeder, mener IMF. Resultatet er høyere avkastning på investeringer i USA, økt kapitaltilstrømming, en sterkere dollar og sterkere vekst i levevilkårene enn i andre markeder.
Trump-endringer
I prognosene har IMF ikke tatt inn de mye omdiskuterte politikkendringene som ventes med en ny president, men markedsutslagene i form av usikkerheten disse medfører er inkludert.
IMF mener det er vanskelig å kvantifisere effektene av de ventede politikkendringene i USA, men slår fast at de vil løfte inflasjonen. Med en mer ekspansiv finanspolitikk og samtidig økte tollsatser, vil etterspørselen stige og tilbudet strammes til, slik at inflasjonen øker.
Dette kan hindre videre rentekutt fra Fed, «og kan til og med føre til renteøkninger, som igjen vil styrke dollaren og øke USAs underskudd på betalingsbalansen», advarer Gourinchas.
På kort sikt vil en mer ekspansiv finanspolitikk trolig løfte veksten i USA, men ikke mye globalt.
«På lengre sikt kan dette kreve en større finanspolitisk innstramming, som kan være forstyrrende på markedene og økonomien, og potensielt svekke amerikanske statsobligasjoners rolle som et globalt trygt papir», advarer IMF.
Rammer andre
En konsekvens kan bli økte globale renter, som vil dempe veksten også i andre land.
Eurosonen kan dessuten svekkes ytterligere hvis den statlige gjeldsveksten gjør investorer nervøse.
«Hovedrisikoen er at eurosonens penge- og finanspolitikk samtidig kan være uttømt hvis svakere aktivitet sender renten ned mot den effektive nedre grensen samtidig som manglende finanspolitisk konsolidering hever risikopremiene, noe som ytterligere vil belaste finanspolitikken», frykter han.
Før eventuelle konsekvenser av den nye linjen i USA ventes global inflasjon å synke til 4,2 prosent i år og videre til 3,5 prosent neste år.
«Returen til sentralbankenes inflasjonsmål vil tillate videre normalisering av pengepolitikken», skriver Gourinchas i en blog-artikkel knyttet til de nye prognosene.
«Dette vil bidra til å avslutte de globale forstyrrelsene de siste årene, inkludert pandemien og Russlands invasjon av Ukraina, som skapte den største inflasjonsbølgen på fire tiår», mener han.