Den amerikanske sjokkbølgen med økte tollsatser slår kraftig negativt ut i IMFs prognoser for global økonomisk aktivitet. Nivået på tollsatsene ble 2. april («Liberation Day») hevet til det høyeste på over 100 år, slår IMF fast i aprilutgaven av World Economic Outlook.
Prognosene IMF nå publiserer baserer seg på nivået 4. april, og enkelte lettelser og unntak er siden publisert. Totaleffekten av de økte tollsatsene er uansett voldsom.
Der IMF til nå har ventet en global BNP-vekst på 3,3 prosent i år, senkes prognosen nå til 2,8 prosent. Dette er nær 1 prosentpoeng svakere enn gjennomsnittet mellom 2000 og 2019.
USA taper mest
USA selv er blant de aller største taperne, slår IMF fast. Ikke minst senkes vekstprognosen vesentlig mer, og til langt lavere nivåer, enn for Kina, som er blinken USA sikter mot med sine tiltak.
Amerikansk BNP-vekst senkes fra 2,7 til 1,8 prosent. IMF understreker at den forrige prognosen, som det nå sammenlignes med, er fra januar, der IMF allerede tok høyde for betydelige tollsatser og andre vekstdrepende initiativ fra USA.
Eurosonen lå i utgangspunktet an til vesentlig svakere vekst enn USA og verden for øvrig, men her senkes vekstprognosen bare med 0,2 prosentpoeng til 0,8 prosent.
Økt inflasjon
Fordi veksten dempes av økt toll, kommer svakere vekst denne gangen ikke med et plaster i form av lavere inflasjon. Tvert imot, heves inflasjonsprognosene, noe som gjør det vanskeligere for sentralbankene å kompensere for svak vekst med lavere rente. For avanserte økonomier løftes inflasjonsprognosen med 0,4 prosentpoeng for 2025.
«Fellesnevneren er at toll er et negativt tilbudssjokk for økonomien fordi ressurser blir flyttet til produksjon av ikke-konkurransedyktige varer. Resultatet er tap i produktivitet, lavere aktivitet og høyere kostnader og priser», advarer IMF-sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas.
Dette betyr økt markedsmakt for hjemlige produsenter, svekkede incentiver til innovasjon og økte muligheter for «rent seeking», advarer han videre.
Dollarsvekkelse
Normalt vil land som hever sine tollsatser oppleve en sterkere valutakurs. Det har ikke skjedd for USA denne gangen. Også på vei ut av påsken svekker dollaren seg kraftig, og har så langt i år gått fra nær paritet mot euro til nå en kurs litt svakere enn 1,15.
IMFs prognoser
| 2024 | 2025 | 2026 | |
| Verden | 3,3 | 2,8 (–0,5) | 3,0 (-0,3) |
| USA | 2,8 | 1,8 (–0,9) | 1,5 (–0,4) |
| Eurosonen | 0,9 | 0,8 (–0,2) | 1,2 (–0,2) |
| Japan | 0,1 | 0,6 (–0,5) | 0,6 (–0,2) |
| Storbritannia | 1,1 | 1,1 (–0,5) | 1,4 (–0,1) |
| Kina | 5,0 | 4,0 (–0,6) | 4,0 (–0,5) |
BNP-vekst prosent (endring fra januar-prognosen). Kilde: IMF |
For USA kan resultatet av handelskrigen bli et brått fall i etterspørselen etter amerikanske verdipapirer, med et dypt fall i dollarkursen som resultat, frykter IMF. Hvis økt toll også senker amerikansk produktivitetsvekst, slik IMF venter, vil det også på mellomlang sikt bidra til å senke dollaren.
Nedsiderisk
IMF gjør klart: Risikoen rundt disse negative prognosene er helt klart på nedsiden. En intensivert handelskrig vil senke veksten både på kort og lang sikt. Samtidig vil mottiltak tære på de fleste lands buffere innen økonomisk politikk, slik at ytterligere sjokk fra andre hold vil være vanskeligere å takle.
«Raskt skiftende politikk eller et svekket sentiment kan utløse ytterligere reprising av verdipapirer utover hva som skjedde etter annonseringen av de massive amerikanske tollsatsene 2. april og kan føre til brå endringer i valutakurser og kapitalstrømmer, særlig for land som allerede har høy gjeld», advarer IMF.
Resultatet kan bli utbredt finansiell uro, potensielt også skader på det internasjonale pengevesenet.
«På oppsiden kunne en deeskalering fra dagens tollsatser og nye avtaler som gir klarhet og stabilitet i handelspolitikken løfte global vekst», slår IMF fast.
Om det ikke skjer, antyder IMF at det kan bli behov for målrettede valutaintervensjoner, på linje med IMFs «Integrated Policy Framework».
Enig med Powell
Utslagene av tollhevingene vil særlig bli store for energimarkedene. IMF senker sitt oljeprisanslag med over 15 prosent.
President Donald Trump har gjennom påsken gjentatt sine angrep på Fed-sjef Jerome Powell for ikke å ha kuttet renten i vår. IMF legger til grunn Feds egen prognose, og venter bare ett rentekutt i år.
ESB har allerede kuttet gjentatte ganger, og IMF venter nå to ESB-kutt i år, slik at innskuddsrenten når 2,0 prosent halvveis i 2025.
