Nordmenn fortjener litt skryt. De har funnet ut at det går an å spare i mer enn bolig. I løpet av de siste ti årene har nordmenns finansielle sparing steget med nesten 2.000 milliarder kroner, selv etter at vi trekker fra lån. Nå skal vi riktignok være litt sobre med anerkjennelsen, for det har ikke vært veldig krevende å se økte fondsverdier med globale børser som har gått som en kule og en kronekurs som har innbydd til å flykte landet.
Når vi roter rundt i statistikken, er det særlig to forhold som utmerker seg: Økningen i finanssparingen har særlig kommet i aksjefond og i pensjonsrettigheter.
Spørsmålet vi da må stille oss, er om finanssparingen har kommet opp på et nivå hvor de siste månedenes børsfall begynner å bety noe for andre størrelser i økonomien, som forbruk og BNP. Det er en kjensgjerning at nordmenn har brukt boligen sin som sparebøsse og tatt ut verdistigningen i både biler, båter og overdådige gaver til sine ektefeller. På den annen side er det lite forskning på finanssparingens effekt – kanskje utover køen hos Urmaker Bjerke.
En enkel tommelfingerregel
Studier fra USA og Sverige, land som i lengre tid har vært flinkere til å investere i fremtidige kontantstrømmer enn oss, peker i retning av at finanssparingen har en reell effekt på forbruket. En enkel tommelfingerregel (fra begge land) tilsier at endringen i finanssparingen gir en tre prosents effekt på forbruket – både ved økning og fall. Det vil si: Stiger fondsplasseringen din med 100 kroner, øker du forbruket ditt med tre.
Som med så mye annet i økonomien, viser det seg å være store skjevheter basert på formuesnivå, hvor effektene på forbruket er større for de mindre formuende. Dette samsvarer godt med resultater fra forskning på nordmenns spareadferd. I tillegg er det spørsmål om hvor likvid ulike deler av finanssparingen er – altså hvor lett den er å bruke.
Vanligvis tenker vi oss at bankinnskudd er mest likvide, etterfulgt av aksje- og fondsplasseringer. Pensjonsrettighetene er kun likvide når pensjonsalderen er nådd, men vil nok da i større grad bli benyttet til forbruk enn videre sparing.
I skrivende stund har globale aksjefond falt, målt i norske kroner, med omtrent 15 prosent fra toppen. I nominelle termer vil det være det største fallet for norske fondseiere noensinne når statistikken kommer om noen måneder. En enkel beregning tilsier at nordmenn har fått vasket bort omtrent 100 milliarder kroner av fondsinvesteringene sine. Legger vi til effektene på pensjonsrettighetene, vil summen kunne mangedobles.
Følgene blir store
Disse størrelsene begynner nå å bli såpass store – både investeringsnivået og verdifallet – at vi ikke kan utelukke at det har en effekt på nordmenns kjøpelyst når børsene faller kraftig. Når finanssparingen utgjør en større del av din totale formue, er det lett å føle seg fattigere når verdiene har rast – en følelse mange ny-sparere kanskje er ukjent med.
Dette er selvfølgelig utenom de øvrige effektene børsfall og utviklingen, særlig i Trumps USA, vil ha på investeringer, arbeidsmarkeder, inflasjon og verdenshandel. For vi begynner nå å snakke om at formueseffektene på finanssparingen kan, basert på tommelfingerregelen over, redusere BNP-veksten i Norge med noen tideler alene.
Det vil i så fall være første gang vi må ta høyde for at endringene i nordmenns finanssparing har en såpass stor effekt at det vil påvirke makroprognosene direkte. Anslagene for BNP-veksten må skrives noe ned – hvis børsfallet står seg.