I mai var inflasjonen 3,0 og kjerneinflasjonen 2,8 prosent. Norges Bank ventet henholdsvis 2,7 og 3,1 prosent, mens tallene måneden før var 2,5 og 3,0 prosent.
En viktig grunn til at samlet inflasjon steg, var at strømprisene i mai i fjor falt mye, over 15 prosent. Mai i fjor er nå ute av tolvmånedershorisonten.
I mai i år bidro også matprisene mye til den økte inflasjonen. Fra april til mai alene økte norske priser med 0,4 prosent. Dette er en uvanlig stor månedsøkning.
SSB forklarer mye av prisøkningen på mat med at forrige måned var preget av påsken.
– Nærmere målet
– Nå har vi tre måneder på rad hvor den månedlige prisveksten, korrigert for sesong, ligger lavere enn det som kreves for å nå inflasjonsmålet over tid, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Han venter at også de kommende månedene vil vise en kjerneinflasjon som ligger 3-5 tidels prosentpoeng lavere enn Norges Banks prognose fra mars.
– Vi er tilbake på nivåene fra januar, og ser at mye av oppgangen i inflasjonen i februar viste seg å være midlertidig, noe man kan se gjennom, mener han.
Når også lønnsveksten er på vei ned, er Martinsen tryggere på at første rentekutt kommer i september.
– Og før vi får Norges Banks regionale nettverk torsdag, tror jeg rentebanen neste uke blir nedjustert, slik at Norges Bank kan peke litt mer i retning av at det blir to rentekutt i år, forutsatt at alt går etter anslagene.
Men Nettverket blir viktig, for Norges Bank, Federal Reserve og de andre sentralbankene er blitt mye mer avhengige av de løpende tallene.
– Brekker veksten opp eller flater den ut? Det er viktig for Norges Bank, som ikke bare kan se på inflasjonen.
Ikke juni-kutt
DNB Carnegie, som på forhånd ventet et fall i kjerneinflasjonen, og Handelsbanken Capital Markets, som ventet en økning i kjerneinflasjonen, mente begge at det skulle svært mye til i disse inflasjonstallene før det ville påvirke Norges Banks rentesetting neste uke. Norges Banks nåværende plan er å kutte renten i september, hvis det ellers går som ventet.
– Nedgangen i kjerneinflasjonen er viktigere enn økningen i totalinflasjonen, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie nå.
– Bak økningen i totalinflasjonen er det nå en særlig stor baseeffekt, understreker han.
– Vi ser en tendens til at kjerneinflasjonen utvikler seg noe svakere enn Norges Bank har ventet. Det trekker isolert sett i retning av en tidligere rentenedgang, tror han.
– Samtidig er nedgangen ikke stor til å gi et kutt ved det kommende møtet. Det er mer snakk om et styrket grunnlag for å kutte i september, slik Norges Bank tidligere har indikert, mener Aamdal.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets tenker omtrent likt:
– Prisveksten de siste par månedene har vært to til tre tideler lavere enn ventet av Norges Bank – godt nytt, med tanke på utsikter til rentekutt til høsten.
Før Hov konkluderer om neste ukes rentemøte vil han se torsdagens tall fra regionalt nettverk, men han holder fast ved høstens rentekutt.
Budskapet fra sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er det samme:
– Kjerneinflasjonen var også denne måneden lavere enn Norges Bank hadde ventet. Det øker sannsynligheten ytterligere for et rentekutt i høst.
Olsen understreker at et rentekutt i juni er lite sannsynlig.
– For at det skulle skje måtte trolig norsk økonomi i tillegg ha utviklet seg klart svakere enn ventet.
