– Dette er den nye normalen, sier Long etter å ha blitt servert en batikk-kledd meny over Oslo og beskuet prislisten.

Lunsjguiden har spankulert gjennom Oslobukta, entret Munch-museet og tatt heisen til øverste, tolvte etasje. Her ligger den presist navngitte restauranten Bistro Tolvte.

På lunsjmenyen finner de retter som koster mellom 279 og 380 kroner. Majoriteten ligger på over 300 kroner.

– Ja, snart koster pilsen 200 kroner på din lokale ølstue, sier Short litt på fleip.

De to befinner seg ved et vindusbord. Vanligvis ville de ha sett utover hele Oslofjorden. Kanskje sett langt innover byen også. Men akkurat denne dagen er det tjukk tåke. Utenfor vinduet ser de intet annet enn en hvit vegg.

– Synd at den spektakulære utsikten er borte. Men vi får komme tilbake ved en senere anledning, sier Long.

– Og ta en titt på kunsten, som vi ikke har tid til i dag, istemmer Short.

Bistro Tolvte er et av tre serveringssteder på Munch. I første etasje ligger et enklere spisested. Og i etasjen over ligger baren Kranen.

En hyggelig servitør tar drikkebestillingen. Han forteller om de alkoholfrie alternativene på drikkekartet, og lunsjkameratene går for hver sitt glass med dansk Sparkling Tea.

Klassisk med en norsk tvist

Menyen er variert, men full av fristelser. Long får vann i munnen. Det er flere klassikere som blåskjell, tartar, cheeseburger og skagentoast, men mange har en liten, moderne vri. Flere av rettene er franske i overskriften, men leser man videre blant ingrediensene popper det opp små tvister som rødbeteketsjup til burgeren, brunostsaus til arme riddere og âte én croute spicet opp med blant annet paté av intet ringere enn elg.

– Fiffig. Mye som ser godt ut her. Nesten vanskelig å velge, sier Long.
De velger, etter hvert, hver sin hovedrett. Servitøren anbefaler vol-au-vent, eller med andre ord en skalldyrblanding i butterdeig. Long lar seg overtale.

Det er rolig i restauranten denne ettermiddagen. Noen få bord har gjester. Sannsynligvis er det turister som besøker museet.

– Da gir plutselig menyen litt mer mening, med tanke på de norske innslagene på bistroklassikere.

– Nesten rart at det ikke er flere på forretningslunsj her. Vi er jo midt i smørøyet av de mange kontorene i Barcode.

Smaksrike lunsjretter

Maten kommer innen rimelig tid, rundt 13-14 minutter. Den hyggelige servitøren introduserer de pent danderte rettene, og plasserer dem på den hvite duken.

Longs rett ligner en liten terte av butterdeig, fylt med saus, litt grønnsaker og en ristet sjøkreps på toppen. En grønn salat blir servert ved siden av.

– Meget godt. Gøy med en rett du ikke finner overalt også. Herlig sjøkreps og deilig butterdeig, sier hun fornøyd.

Short får en tørrmodnet cheeseburger, med blant annet sennepsmajones, fermentert kål, sylteagurk, grillet løk, dressing og røkt ost, alt pakket inn i en hjemmebakt brioche.

– Festlig med rødbeteketsjup. Det kunne vært på grensen til gimmicky om den ikke hadde smakt helt greit. Jeg hadde foretrukket en bra majones, for å være helt ærlig, sier Short og dypper pommes frites i den mørkelilla-ish sausen.

Selve burgeren får et nesten ensfarget uttrykk med alle brun-beige innslagene av brød, stekt kjøtt, dressing og løk. Heavy, men meget godt.

– Friesen er definitivt i den gode enden av skalaen, supplerer han.

– Kjøttet kunne vært litt mindre stekt, ellers bra.

Hvite duker og arme riddere

Lokalet er lyst og moderne. Det er hvite duker på alle bordene, og langs den ene veggen ser de en stor bardisk. Lyspærer henger fra taket.

De får dessertmenyen og går for arme riddere, toppet med crème brûlée, på deling.

– Oi, denne var god, sier Long.

– Også her er det litt av en spennende miks. Men det funker utvilsomt. Jeg liker det, proklamerer Short.

Servicen har vært god. Trivelig og oppmerksom. Maten falt i smak hos både Long og Short, og de enes om terningskast fem. Bistro Tolvte mangler det lille ekstra for å nå helt opp til sekseren, men dette er absolutt en verdig lunsj. Selv om prisen er nesten like høy som lokasjonen.