Populær lunsj til 165 kroner
Skaal matbar på Grünerløkka scorer bedre enn sist. Det er spesielt én grunn til at du burde prøve lunsjen her.
For snart fem år siden gikk Long og Short inn dørene på Skaal matbar på Grünerløkka. Vegg i vegg med Parkteatret, med utsikt over Olaf Ryes plass. Den gang ble de skuffet. Helt middels mat og ok service. Men nå har det skjedd noe.
Det er ingen skuffelse denne gangen, kan vi røpe allerede nå.
Lunsjkameratene går inn døren, og blir møtt i baren av en servitør som informerer om at de kan sitte akkurat hvor de vil. De tar et vindusbord.
Skaal matbar
Skaal matbar har løftet seg siden forrige besøk, med bra mat og hyggelig, men noe fraværende service. Til tross for gode priser og en veldig god toast, når opplevelsen ikke helt opp til toppkarakter.
- Sted: Olaf Ryes plass 12, 0552 Oslo.
- Tid før maten kom: 17 minutter.
- Pris: 165–205 kroner.
- Besøkt: 29. januar.
- Terningkast: 4.
Lokalene er enkelt innredet. Mørke vegger, svarte retro-rørstoler og bord i tre. Et par fargerike bilder fra Guttestreker er blikkfang i taket og på veggen.
Lunsjmeny på veggen
Her er det ingen papirmenyer å få, men dagens meny er skrevet med kritt på en tavle på veggen, som servitøren henviser til. Det er få retter å velge mellom, men til gjengjeld høres de gode ut. Begge får umiddelbart lyst på pasta ‘nduja, men den viser seg å ikke være tilgjengelig, fordi kokken nettopp har begynt på sausen.
De greier likevel å finne frem en god del som frister fra den konsentrerte menyen. Skaal er kjent for bra toast, av alle ting. Så lunsjduoen kan ikke hoppe over den delen. De bestiller en toast på deling, med svineknoke og cheddar, og hver sin hovedrett.
Servitøren anbefaler limonaden deres. De går for to glass, og får det servert litt etterpå.
– Den var god, sier Short.
Tomt lokale
Lokalet er nesten helt tomt. Det er kun gjester på ett annet bord. Minuttene begynner å gå. Long og Short må vente i nærmere 20 minutter. Så blir all maten servert samtidig, og det forklarer nok hvorfor nabobordet fikk sin toast før Long og Short.
Short fikk en kald vintersalat med gulrot, rødkål, gulbeter, epler, valnøtter og varm brisket på toppen. Ved siden av fries og aioli.
– Friesene er meget gode. Crispy på utsiden, myke og fluffy på innsiden, uttaler Short, som dypper rikelig i aiolien.
– Er det bare meg eller spiller de veldig mye Kings of Leon her, spør han etter å ha spisset ørene mot høyttaleranlegget.
– Lite å utsette på denne salaten, annet enn at selve grønnsakene kanskje tenderer mot litt kjedelige. Det er likandes, men jeg tenker fortsatt på den ‘nduja-pastaen.
Long gikk for grillet gresskar med konfitert tomat, posjert egg, salviepesto og hollandaise.
– Deilig gresskar med masse smak. Tomatene gjør nesten hele retten. Hollandaisen smaker dog litt lite. Veldig godt, sier Long.
– Toasten må jeg si er veldig digg. Masse god ost, og fin skorpe på brødet. Denne ville jeg spist igjen.
Bedre enn forrige gang
– Jeg synes det er en smule kaldt her inne. Og litt fraværende service.
– Maten her er god, men ingen høydare. Hyggelig service, men heller ikke noe å skrive hjem om der. Prisene er rimelige, men dette rekker likevel ikke helt opp til en femmer for meg, sier Long.
– Det nærmer seg fem, men når heller ikke opp etter definisjonen for min del. Fem på skalaen vår er «gjennomført nivå og bortimot feilfri mat og service.» Da blir fire mer riktig, altså «et over gjennomsnittlig godt restaurantbesøk».