Med den begredelige sommeren vi hadde sist, og all den tid Herregårdskroen kun har uteservering, var det ikke mange som fikk med seg at det ble nye drivere fra i fjor. Sult står blant annet bak serveringen hos Park 29, Hvalstrand Bad og Solli Terrasse. I år er andre sesong de trakterer mat, drikke, service og gjester i idylliske omgivelser i Frognerparken. Og for en snuoperasjon fra tidligere! Her er det særdeles oppmerksom og hjertelig service. Gjestene følges opp etter alle kunstens regler, og jammen har ikke også kjøkkenet fått seg et realt løft.

Byens beste pan-pizza, men…

De blir ønsket velkommen og velger seg et av mange ledige bord i solen. Servitøren er raskt på pletten med meny, to glass og en flaske isvann.

– Det går noen forbi uten å komme inn. Lite vet de hvilken perle de går glipp av, sier Short, idet hun får øye på et trekløver med selfiestang, pussige hatter og rumpetasker på magen.

Ikke før hun har kommentert trioen, kommer et firkløver forbi. Selfiestangen er byttet ut med spaserstaver og humøret på gruppen – som mest sannsynlig nærmer seg 300 år samlet – er topp. Det er noe med kroppsspråket som røper at de er faste gjester, hvilket viser seg å stemme.

Servitøren dukker opp igjen for å ta opp bestilling på drikkevarer og for å spørre om duoen har bestemt seg for hva de ønsker å spise til lunsj. Long er ikke spesielt begeistret for pizza, og Short har hørt henne omtale retten som «en lefse med noen greier oppå». Mon tro om pipen får en annen lyd når hun blir fortalt at den daglige lederen for Herregårdskroen er Shajan Ghanfili, som tidligere i år ble kåret til Norges beste pizzakokk under Amami Arena på Lillestrøm.

– Forrige gang jeg var her overhørte jeg en servitør som skamroste pizzaen El Greco med tomatsaus, mozzarella, tomat, gresk fetaost, Kalamata-oliven, rødløk, spinat og hvitløk, lokker Short.

Gresk slik gresk skal være

Long lar seg imidlertid ikke rokke. Etter å ha vurdert både fiskesuppe, landbrød med kylling, hummus, tomat og salat og en burger på svart sesam-brioche med hjemmelaget saus, bifftomat, syltet rødløk og ovnsbakte poteter med Holtefjell XO og persille, ender hun opp med sistnevnte. Blant alt det som ser godt ut, velger Short smørbrød med mozarella, tomat, pesto, salat og balsamico servert på et italiensk landbrød.

– Jeg har glemt hvor fin denne tiden er. Det er bare å nyte, for plutselig kommer høsten, sier Long, som på uforklarlig vis ikke klarer å ødelegge stemningen med sin negative kommentar. Snarere tvert imot. De blir begge sittende og nyte solen, de blomstrende trærne og det grønne som kommer så raskt at forvandlingen fra brunt til grønt nesten er synlig.

Snaue kvarteret senere dukker den blide servitøren opp igjen med maten. Han snakker et så nydelig engelsk at de begge blir overrasket da han forteller at han kommer fra Hellas.

– De greske rettene på menyen er også akkurat slik den serveres i Hellas, sier han og rister på hodet over andre «greske» retter i hovedstaden som blant annet serveres med…Gud forby!...salat.

– En gresk salat skal serveres med gresk fetaost, Kalamata-oliven, tomat, agurk, rødløk og grønn paprika. Ikke noe annet, sier han med et smil og lar de to nyte måltidet uten andre forstyrrelser enn fuglenes vingeslag.

Sukkertøypoteter

Long deler sin burger på langs, og legger merke til at kjøttet ikke er helt rosa. Men etter første bit blir hun enig med seg selv om at smaken er god likevel. Burgerbrødet faller også i smak, og er ikke så søtt som brioche kan være. Favoritten er likevel løken, og potetene likeså.

– Det er så mye bedre med poteter enn fries. Disse småpotetene, som kanskje er perlepoteter, smaker som sukkertøy.

Short er akkurat like fornøyd. Det er ofte ikke noe hokus pokus å lage et godt smørbrød, men her er råvarene omhandlet med respekt og kjærlighet. Tomatene er lune, og det samme er den gode osten. Salaten er sprø og fargerik, og brødet er slik et godt landbrød skal være.

– Isolert sett er min burger, som var god, men ikke den beste jeg har smakt, en firer på terningen. Men et måltid er så mye mer enn det som ligger på tallerkenen. Så beliggenhet og service for meg oppleves som en soleklar femmer, sier Long.

Solbrillekledde Short myser mot solen og svarer med et «jeg-kunne-ikke-vært-mer-enig-nikk».

På vei ut takker de for besøket og servitøren spør om han kommer til å se dem igjen.

– Soleklart, lover Long.