Lunsjduoen håper det er plass, selv om solen skinner fra skyfri himmel. Overraskelsen er stor når det viser seg at det stort sett er ledige bord.

En hemmelig oase

– Til tross for at dette er den tredje sesongen, er det mange som sier: Er det restaurant her? Det er få som har fått det med seg, og Radisson bruker ikke mye ressurser på å reklamere for det, sier vår eminente servitør på klingende nordnorsk. Det viser seg at servitøren egentlig har en lederrolle i en annen avdeling på hotellet, men han er åpenbart et naturtalent når det gjelder gjestfrihet og varm velkomst.

De to setter seg ved det åpne vinduet, og blir fjetret over utsikten. Den fungerer som en TV uten lyd som står på i et restaurantlokale, men som likevel tiltrekker seg all oppmerksomhet – selv om gjestene egentlig vil se på hverandre. De blar i hvert sitt spisekart, og Short bryter stillheten først:

– Jeg skjønner ikke konseptet med disse delerettene. Hvis jeg har lyst på en salat med grillet kylling, blåskjell eller grillet asparges med søtpotetpuré, vil jeg ha tallerkenen min for meg selv, sier Short, som allerede har blinket seg ut en sandwich med entrecote, sommerens tomater, pepperrot og eggeplomme til 345 kroner.

Servitøren som ikke er servitør kommer raskt tilbake, og er krystallkar i sin anbefaling: Sandwichen Short har bestemt seg for. I tillegg har han en anbefaling til: Toast Skagen.

– Da tar jeg den, sier Long, uten å stille noen tilleggsspørsmål.

Funker som ei kule til business

Igjen blir de to sittende i stillhet og se på utsikten. Det er uling i utrykningskjøretøy som mest sannsynlig skal til Dronning Eufemias gate, en og annen bil i Schweigårdsgate, hektisk aktivitet på fjorden og en gjeng forretningsmenn som også finner veien til hotellets toppetasje.

– I fjor var det flere turister enn forretningsfolk her, men i år er det annerledes. Nå er det flere forretningslunsjgjester, sier servitøren, før han snur på hælen og kommer tilbake med to sandwicher.

Short setter kniven i rib eye-kjøttet, og ser til sin glede at det grenser mellom rosa og rødt i midten. Deretter følger en monolog om hvorvidt rødt kjøtt egentlig er så farlig, og om carnivoredietten er sunn eller usunn.

Long lytter åpenbart ikke, for hun er mer opptatt av at hennes rekesmørbrød ser akkurat like lekkert ut. Men hun blir litt misfornøyd når hun smaker på landbrødet, som hun mener har ligget litt for lenge på Jospergrillen.

– Det smaker slik rekesmørbrød skal smake, men for min del har brødet ligget for lenge på grillen. Det smaker faktisk litt brent. Rekene er kjempegode, og en perfekt mengde rødløk og dill sørger for at røren er frisk.

Javel, nei

Short blir overrasket, for hun har det samme brødet fra den samme Jospergrillen, og er overlykkelig over nettopp den nydelige smaken av grillet. I tillegg har hun fått en eggeplomme på toppen som er konfitert, altså varmebehandlet i smør eller olje, som gjør at den ikke flyter utover som et tartaregg i fri dressur. Hele Short er rett og slett like strålende fornøyd som måkene som svever med et smil om nebbet høyt der oppe.

Shorts tallerken er tilnærmet renslikket. Long har fortsatt en åttendel-ish igjen, men har lagt bestikket i ti på halv fem-posisjon, hvilket indikerer at hun er ferdig.

Der Short, på grunn av kjøttet, servicen og utsikten, er på en bokstavelig talt soleklar femmer, er det litt grums i halsen til Long.

– Isolert sett er min Skagentoast en like soleklar firer, sier hun og retter på solbrillene for å understreke hva hun mener før hun fortsetter:

– Men her trekker beliggenhet nær Bjørvika, utsikten og servitøren som ikke er servitør opp så mye at jeg, under tvil, kan bli med på den femmeren.