Stor Netflix-satsing om norske laksemilliardærer

Det er den lille øykommunen Frøya i Trøndelag, kjent for sine mange laksemilliardærer og børsnoterte oppdrettsselskaper, som er kulisser for dramaet skråstrek komiserien “Milliardærøya” med premiere i dag 12. september. Bak Netflix-satsingen, produsert av Rubicon, står serieskaperne Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin. De to har tidligere holdt i Lilyhammer og Beforeigners. 

– Millardærøya handler om en oppkjøpskamp der en svært velstående oppdretter prøver å sluke en annen. For å parafrasere George Orwell: “Alle laksemilliardærer er rike, men noen er rikere enn andre.”

Det forteller Eilif Skodvin til Kapital. 

Hostile takeover

Milliardærøya starter med en bunadsspekket konfirmasjon hos to familier. Den ene med innflydd k-pop-band og overdådige skalldyrfat, den andre noe mer sober. Idyllen blir avbrutt av en børsmelding, som hinter om et stort oppkjøp som involverer de to aktuelle familiene, begge blant Frøyas rikeste familieselskaper. 

For etter at en av hovedaksjonærene i Meyer Fjordbruk dør i en superbilkræsj i Dubai, benytter laksedronningen Julie Lange i Marlax muligheten til å forsøke seg på en hostile takeover av konkurrenten. Lange overtaler arvingen av avdødes aksjer – en litt spesiell tante – til å selge i bytte mot plenty cash og en sort Range Rover. 

Planen er å styrte styret i Meyer for å sette inn folk som er vennlig innstilt mot oppkjøpet, og med det gjøre Marlax til verdens største produsent av atlantisk laks. 

Det liker Meyers familieoverhode Gjert – en person som datteren selv omtaler som praktisk talt oppfinneren av norsk laksesushi (“den største kulinariske oppfinnelsen siden spaghetti”) og Langes tidligere sjef – lite.

Scenen er med andre ord satt for en skikkelig familiefeide. Funkis-villa med panoramautsikt versus velholdt trehus. Rød Ferrari og utstrakt helikopterbruk versus gammel S-klasse og pent brukt Volvo XC70. Overdådighet versus nøysomthet og strietapet. Powersuit versus begravelsesdress.

På spørsmål om noen av Frøyas ekte laksemilliardærer har bidratt i produksjonen, svarer Bjørnstad at det har vært viktig for å dem å filme serien i realistiske omgivelser: 

– Og sånn sett har det vært bra at vi har fått filme på Salmars produksjonsanlegg og kontorer uten at de la noen føringer på innholdet. 

– Det er ingen vaskeekte laksemilliardærer som er direkte involvert, så vidt vi vet. Men lokalmiljøet på Frøya har tatt imot oss med åpne armer, for eksempel stilte hundrevis at statister opp i egne bunader da vi skulle filme en konfirmasjonsscene, og vi sjekket jo ikke ligningsverdien til alle dem, forklarer Skodvin. 

– Vil noen av dem kanskje kjenne seg igjen i noen av karakterene?

– Dette er ingen biografisk serie, men vi håper folk drar kjensel på typene. Og Trøndelag er ikke det eneste stedet i Norge som driver med oppdrett. Det finnes mange interessante selskaper og folk andre steder, både langs Helgelandskysten og Sunnhordland, for å nevne noen. Samtidig er det ingen én-til-én-forhold sånn at den personen er den personen eller den personen er den. Man låner jo trekk fra forskjellige steder når man dikter opp en historie, fortsetter Skodvin. 

– Det er jo fiksjon. Vi har ikke hatt noen deepthroat-intervjuer med fire kokainavhengige lakseoppdrettere å lene oss på, sånn som i Exit, sier Bjørnstad. 

Stjernespekket rollebesetning

I rulleteksten og på skjermen – med pittoreske Frøya som backdrop – er det mange kjente skuespillere. Blant andre: Trine Wiggen, Kåre Conradi, Bjarne Brøndbo, Ragne Grande, Oddgeir Thune, Axel Bøyum, Manish Sharma, Bjørn Sundquist og Frank Kjosås. 

– Vi har valgt å skyte veldig mye på location på Frøya og å caste så mye som mulig med lokalt forankrede skuespillere. Dette skal føles som et troverdig kystmiljø i Trøndelag, og vi ville unngå at det er befolket av dansker, svensker og folk fra Oslo, svarer Skodvin på spørsmål fra Kapital. 

– Norske laksemilliardærer virker veldig opptatt av å være jordnære, og regissør Marit Moum Aune har vært nøye med å holde på den jovialiteten, vise at lederen i et norsk milliardkonsern kjenner resepsjonisten sin og spør om barna hennes, for eksempel, legger Bjørnstad til. 

Kapital spør også hva de to serieskaperne har gjort som research rundt miljøet til de rikeste i laksenæringen. Bjørnstad forteller: 

– Jeg jobbet som journalist i Dagens Næringsliv da jeg var yngre, og har brukt en tidligere kollega, Bjørn Olav Nordahl, som har fulgt laksenæringen i NRK Brennpunkt, som konsulent. 

De har også hatt samtaler med Simen Sætre, en av forfatterne av boken Den nye fisken, fortsetter Bjørnstad. Ved utgivelse i 2021 ble boken omtalt som en “rystende bok om oppdrettsnæringen” av Stavanger Aftenblad . 

– I tillegg har vi vært i kontakt med forskjellige kilder i næringen, folk som jobber med M&A og lignende, sett mange forskjellige dokumentarer, sånn som “Sølvrushet” på TV2, og hørt mye podcast. Blant annet Finansavisens podcaster om biler og klokker.

– Hva er grunnen til at dere valgte å lage TV-serie av nettopp oppdrettsnæringen og Frøya? 

– Den norske laksemilliardæren er en unik skapning i verdenssammenheng. I løpet av en mannsalder er de blitt blant verdens aller rikeste individer, men de bor fortsatt på det samme stedet, handler dagligvarer i de samme butikkene, og barna deres går på nærskolen som alle andre. De er milliardærer på en veldig norsk måte – en interessant skapning man ikke har sett på TV før, mener Bjørnstad. 

– Alle har en mening om oppdrettsnæringen – er den kyst-Norges redning, eller en miljøversting som tilraner seg felleskapets ressurser? Som historiefortellere er det akkurat sånne miljøer man leter etter – spekket med etiske dilemmaer, der mye står på spill for de involverte, kommer det fra Skodvin.