Det er i dag mange gode initiativer i Norge for å få folk flest til å investere direkte i selskaper, gjerne i tidlig fase. Langt fra alle lykkes. Derfor bør du tenke gjennom disse fem punktene før du stuper inn i en spennende startup:
1) Spre investeringene og forbered deg på tap. For å vurdere direkteinvesteringer må du ha kapital som kan allokeres til dette formålet på lang sikt, og som du har råd til å tape. Det betyr at du har investert formuen din med en fornuftig spredning på for eksempel fast eiendom, aksjer, rentepapirer og til slutt unoterte/ startup-selskaper. Sistnevnte er den mest risikable klassen å investere i, men har samtidig potensial for høy avkastning.
For å vurdere direkteinvesteringer må du ha kapital som kan allokeres til dette formålet på lang sikt, og som du har råd til å tape
2) Ikke stol overdrevet på din egen vurdering av selskapene. De færreste av oss har spisskompetanse innen hva et gitt selskap holder på med – hvordan deres marked ser ut, konkurransebildet internasjonalt, og dermed selskapets potensial på lang sikt.
De som skal hente penger har som regel lært seg hvordan de forteller historien om selskapet på en måte som høres mest mulig spennende ut. Har du egen spisskompetanse til å vurdere selskapet, er det selvsagt bra. Hvis ikke, se da etter investorer som går inn samtidig som deg, til samme vilkår, og som har en historikk av lønnsomme investeringer i samme sektor bak seg.
Den enkleste måten å verifisere dette på er om investorer som går inn sammen med deg er profesjonelle fond, som på sin side har hentet kapital fra institusjonelle investorer med spisskompetanse i å velge sine forvaltere.
3) Sørg for at prisingen er markedsmessig. Det er tre datapunkter som ofte blir brukt for å sette en pris på selskaper i tidlig fase:
1) Hva gründerne vil ha av pris
2) Hva forrige emisjonsrunde ble satt på
3) Hvor mye kapital som er blitt tilført selskapet totalt
Se bort fra samtlige av disse. Det er ikke nødvendigvis noen kobling mellom noen av disse faktorene og selskapets verdi i dag. Det som betyr noe er hvilket potensial selskapet og teamet har innen sine globale nisjer. De som har innsikt i dette er spesialistinvestorer innen sektoren, som har oversikt over sammenlignbare selskaper og situasjoner i andre markeder.
Dersom prisingen ikke er satt med en kvalifisert, helst internasjonal klarering gjennom en eller flere av investorene som kommer inn på samme vilkår, er det grunn til å være forsiktig.
Du risikerer å bli vannet helt ut hvis du kommer i en situasjon der selskapet sliter og kursen blir satt ned, og du ikke har kapital til å følge opp
4) Ha alltid tørt krutt tilgjengelig. Når du investerer i tidlig fase må ta høyde for at selskapene du investerer i vil trenge betydelig mer kapital enn de selv estimerer før de når lønnsom drift. Du risikerer å bli vannet helt ut hvis du kommer i en situasjon der selskapet sliter og kursen blir satt ned, og du ikke har kapital til å følge opp. Selv om selskapet skulle klare seg og til slutt bli en suksess, får du i et slikt tilfelle lite eller ingen avkastning på din investering.
Fond som spesialiserer seg på venture investerer i mindre enn 3 av 100 selskaper de vurderer
5) Møt mange selskaper før du sier ja. Avkastningshistorikken i venture i Norge er høyst variabel. Fond som spesialiserer seg på venture investerer i mindre enn 3 av 100 selskaper de vurderer. Det betyr at du i snitt bør ha vurdert minst 30 selskaper per hvert du investerer i. Dersom det blir for mye jobb, er det kanskje bedre å gjøre direkteinvesteringene gjennom et spesialisert fond.
Til slutt, det avtaleverket som settes opp i denne typen investeringer er komplekse. Det er mye å si om dette, men det korte og enkle rådet er – sørg for å ha kvalifisert og erfaren juridisk hjelp.
Lykke til!
Haakon H. Jensen
Ledende partner i Bertel O. Steen Kapital, tidligere adm. direktør i Investinor
