«Do I get 50 million dollars?» starter Mecums auksjonarius for en fullsatt sal av stående publikum med mobilkameraene på. Høydepunktet under den ni dager lange Kissimmee-auksjonen skal nås kvelden lørdag 18. januar.
Tung jobb
Siden det er dørgende stille i salen blir budkravet raskt halvert til 25 millioner dollar, i overkant av svimlende 280 millioner kroner. Fortsatt uten noen reaksjon. Så startbudet blir senket til 15 millioner før det hele begynner å bevege seg oppover med flere bydere.
Men det tar ikke akkurat av, selv om auksjonarius tilsynelatende greier å jobbe budene helt opp til 25 millioner dollar ganske raskt.
Normalt tar det Mecum kun to minutter per objekt før de finner en ny eier eller forlater podiet usolgt i en tirade av uforståelige lyder iblandet et og annet forståelig tall som er den summen han ønsker bud på.
Fascinerende i en kort stund, men utrolig slitsomt i lengden, og langt nærmere en amerikansk kvegauksjon enn av eksklusive biler.
Uvanlig arena
Gjennom Mecum-maskinen måkes hundrevis av amerikanske klasikere, muskelbiler og hot rods hver dag under auksjonene. Totalt er det over 4.500 biler på den ni dagers Kissimmee-auksjonen.
Men de betraktes ikke som den beste arenaen for de virkelige toppobjektene. Det forsøker eieren Dana Mecum å gjøe noe med, med flere slike supereksklusive biler enn tidligere.
Og mer eksklusivt enn Steve McQueens egen Porsche 917K fra filmen Le Mans skal du lete lenge etter. Budet på 25 millioner dollar er mer enn ti millioner høyere enn nåværende Porsche-rekorden på 14,1 millioner dollar fra 2017. Også det for en tilsvarende 1970 917K, den mest ikoniske modellen i hele Porsche-katalogen.
Massiv satsing
Porsche-arving Ferdinand Piëch hadde siden midten av 1960-tallet bygd stadig mer erfaring og konkurransekraftige biler for Sportsvogn-VM og Le Mans: 904, 906, 910, 907, 908. På Genève-utstillingen i 1969 lanserte han det endelige målet med satsingen: Porsche 917.
Et monster av en bil med en flat V12 på 4,5 liter og en ytelse på 580 hestekrefter ved 8.400 o/min. Den var montert i et superlett aluminiumschassis, og det hele veide kun 800 kilogram. Porsche greide raskt å bygge 25 eksemplarer slik at den kunne homologeres for Gruppe 4.
Tre av dem sto på startstreken på Le Mans i 1969, sammen med fire 908, to 910 og hele syv 911. Til sammen 16 Porsche, seks av dem kom til mål, men ingen 917. Privatføreren John Wolfe forulykket sågar i en krasj i første runde.
Porsche hadde jobbet mye med vektreduksjon og aerodynamikken på 917. Noe som gjorde den til et fryktet våpen, ikke bare for konkurrentene, men også for førerne. Bilen var innblandet i flere ulykker i høye hastigheter, og blant førerne ble den kjent som «mer enn en håndfull».
I 1970 kom seieren Ferdinand Piëch lengtet etter på Le Mans, i en 917K kjørt av Hans Herrmann og Richard Attwood. Modellens legendestatus var sikret for alltid.
Chassis 917-022
Til sammen ble det bygd (og ombygd/oppgradert) et dusin biler til 917K-spsifikasjoner i 1970/71, og Jerry Seinfelds eksemplar 917-022 var en av bilene som ble bygd for homologeringen av 917 i 1969.
Den ble oppgradert til 917K til 1970-sesongen, men i stedet for å bli sendt i krigen ble den solgt til Steve McQueens Solar Production for å få en sentral rolle i Le Mans-filmen, lakkert i Gulf-farger.
Etter at alle scenene der var skutt, ble den solgt Reinhold Joest, som brukte den i 1971-sesomngen med Willi Kauhsen som co-driver. Fjerdeplass i Spa 1000km ble beste resultat. Brian Redman overtok i 1975, før Le Mans-vinneren Richard Attwood kjøpte den noe år senere.
Jerry Seinfeld har hatt den i sin imponerende Porsche-samling siden 2002, og han kjøpte den for langt mindre enn en tiendel av budet på 25 millioner dollar denne kvelden.
Forgjeves
Forgjeves prøver Mecums auksjonarius å få noen til å melde enda høyere innsats. Forgjeves. Det finnes ingen i hele verden som er villige til å høyne budet denne kvelden, selv om han sliter i nærmere fem minutter til.
«Come on, Jerry, are you gonna sell this thing or not?», ropes det fra salen samtidig som det er spredt buing.
«Don’t blame me. The bid goes on…» sier auksjonarius rolig mens bilen rulles ut av podiet med Steve McQueens barnebarn og tidligere eier, racerfører Brian Redman blant tilskuerne.
Hva budet skulle være for at Jerry Seinfeld skulle akseptere vites ikke, for Mecum opererer ikke med offisielle estimater. Og man vet ikke om budene var ekte eller falske, for auksjonshuset selv har lov til å by mot en byder så lenge man er under reserven.
Auksjonen går sin gang videre, men lufta har gått ut av ballongen. Hva skjedde? Godtok ikke Seinfeld budet? Skulle han i det hele tatt selge bilen? Var det hele bare et show for å bygge hypen rundt hele auksjonen?
Mange spørsmål
Reaksjonene lot ikke vente på seg i sosiale medier. «Tell Jerry Sienfeld that it wasn't a Cool Joke on that 917K», «Was one of Jerry's worst Jokes playing the Auction Buyers and Fans», «Jerry Seinfeld was greedy» var bare noen av de umiddelbare kommentarene.
Også Amerikas fremst Porsche 917-ekspert, Bruce Canepa (han har fem stykker selv), var overrasket over at den ikke ble solgt da budet ble så høyt. På forhånd hadde han antydet at prisen for en kjøper kunne bli opp mot 25 millioner dollar. Med salær hadde byderen måttet ut med over 27,5 millioner dollar.
Canepa peker på at Steve McQueen-magien som var der for 15-20 år siden nå har gått mer ut av markedet med yngre kjøpere. De har ikke en like sterk heltestatus på ham, og dermed er færre villige til å betale store beløp over vanlig markedspris for et objekt eid av McQueen.
Ikke vet vi hva som skjedde i kulissene denne kvelden, men at det finnes noen andre kjøpere på det åpne markedet som er villige til å gå enda høyere tviler vi på. Dette var et salg «hele verden» visste om etter måneders hyping. Markedsprisen er satt – rundt 25 millioner dollar.
