Da hun bestilte bilen på forsommeren var den ennå ikke offisielt lansert. Det skulle skje på Paris-utstillingen fire måneder senere. Overleveringen til Lucy Franchi skjedde på selve utstillingen, etter at bilen hadde stått lagret hos forhandleren i to måneder.

Dette var ikke noen vanlig bestilling for byens Mercedes-Benz-forhandler. De ønsket all den publisiteten og reklamen de kunne få. Og Lucy spilte med på lag, for hun ga umiddelbart bilen videre til sin bror Pierre Franchi, som hun hadde samarbeidet med i all businessutvikling.

Bilen ble en visuell reklame utenfor søsknenes utesteder, ofte på 62 Rue Pigalle nær Montmartre, hvor deres eksklusive nattklubb La Roulotte lå. Et sted hvor både Joséphine Baker, Edith Piaf, Django Reinhardt og Hot Club de France opptrådte.

Velbrukt luksusbil

Den fikk imidlertid også vist sine egenskaper som langtursvogn, for eksempel på landeveien de 800 kilometerne til Marseille, for å ta fergen over til Korsika, hvor søsknene opprinnelig var fra.

Da krigen brøt ut i Frankrike ble både bilen og utelivsetablissementene konfiskert av nazistene. Av en eller annen grunn Hulsbergen ikke har helt funnet ut av, ble 540K-en returnert ganske raskt.

Franchi stolte imidlertid ikke på tyskerne og tok ingen sjanser på at den skulle bli beslaglagt igjen. Den ble derfor umiddelbart gjemt unna på et hemmelig sted hvor den forble til krigens slutt.

Lucy hadde i mellomtiden solgt La Roulotte til Django Reinhardt og Pierre startet en karriere i filmindustrien. Suksessen var mediokre, så midt på 1950-tallet gikk han inn i kasino­bransjen. Stadig med Mercedesen som bruksbil, etter at søsteren hadde bekostet en fire måneders oppussing og vedlikehold rett etter freden.

I 1954 ble bilen igjen borte, etter at den var blitt stjålet. Pierre satte inn annonser med god finnerlønn til den som kunne hjelpe ham å få bilen tilbake. Den dukket opp hos en skraphandler i Syd-Frankrike, slik at Franchi kunne få den tilbake. Dog ikke uten å ha gjennomgått en omfattende rettssak og etter at flere deler hadde blitt fjernet.

78 år i samme familie

Nok en gang ble den pusset opp og delvis modernisert etter Pierres ønsker med elementer fra 300S. Nå var den blitt så gammel at den ikke lenger var i daglig bruk, men ved spesielle anledninger og utstillinger på de ulike casinoene.

På 1990-tallet, da Pierre selv hadde passert 80 år, fikk han den restaurert tilbake slik den hadde vært ved leveringen i 1936, og da den var klar brukte han den ofte på utflukt til et godt lunchsted.

Selv da han ble for gammel til selv å kjøre beholdt han den, helt frem til sin død i 2006, 78 år etter at hans søster hadde bestilt den og gitt ham den i gave.

Omflakkende tilværelse

Christie’s fikk oppgaven å selge bilen ved Rétromobile i 2007, og da havnet den i en samling i Monaco. Den nye eieren var åpenbart ikke fornøyd med restaureringen. Derfor ble den igjen demontert og restaureringen påbegynt, men den var ikke ferdig da den igjen kom på en ren Mercedes-auksjon i regi av Bonhams og Mercedes-Benz Museum i 2014.

Her var Hans Hulsbergen den som la inn det høyeste budet, og bilen gikk rett inn i et anerkjent verksted i hjemlandet for endelig fullføres slik denne perlen burde.

Amerikansk debut

Og til Pebble Beach Concours d’Elegance i 2018 var den endelig ferdig slik at den kunne skinne blant drøyt 200 av verdens fineste klassikere.

Siden har den turnert utstillingskarusellen i Europa med heder og verdighet og fått både klasseseire og Best of Show-priser. Fullt fortjent, for dette er noe av det mest ikoniske 1930-tallet har å by på av luksus, kraft og eleganse.

Og neste gang du kjøper en Villa Trasqua Chianti Classico fra bestillingsutvalget på Vinmonopolet, kan du si at du har en liten aksje i denne bilen du også. Hans Hulsbergen eier nemlig også vingården i Castellina in Chianti i Toscana.

Neste år kan han feire 25-årsjubileum for vingården og 50-årsjubileum for sin norske virksomhet. Kanskje vi skulle prøve å få den fantastiske Mercedesen en tur til Norge også i den anledning? Den er jo et veritabelt landeveislokomotiv!