Slik startet det ville påfunnet
MÜNCHEN, TYSKLAND: 20 kunstnere har fått bruke BMW som tredimensjonale lerret i løpet av 50 år. Hervé Poulains ideer til en bil til Le Mans i 1975 startet det hele.
Kortversjon
- Hervé Poulain var pioneren bak ideen om BMW Art Cars, hvor 20 kunstnere har benyttet BMW-biler som tredimensjonale lerreter gjennom 50 år.
- Initiativet startet med Alexander Calders design på en 3.0 CSL til Le Mans-løpet i 1975, og har siden vokst til en verdifull samling.
- Andy Warhols M1 fra 1979 er ansett som en av de mest verdifulle bilene, med en potensiell verdi over 50 millioner dollar.
- BMW har innlemmet Art Cars i et bredt kulturelt program, med kunstverk skapt av kjente kunstnere som Jeff Koons og Olafur Eliasson.
- Samlingen har vist bilene internasjonalt, med spesielle utstillinger og deltagelser på arrangementer som Oslo Motor Show og internasjonale kunstmesser.
– Vi tenkte ikke så mye på verdien den gang, minnes Hervé Poulain (84) mens vi tar nok en titt på det som i ettertid har blitt BMWs aller mest kjente Art Car: Den Andy Warhol-malte M1.
HASTVERKSJOBB: Andy Warhol brukte under en halv time på å dekorere Hervé Poulains BMW M1 før Le Mans i 1979. FOTO: BMW
I 1979 fikk Poulain Andy Warhol til å utsmykke sin M1 før han selv kjørte den inn til 6. plass på Le Mans. Det var den fjerde og siste BMW Poulain fikk sine kunstnervenner til å utsmykke til det berømte 24-timersløpet.
Siden den gang har det blitt ytterligere 16 BMW Art Cars i regi av fabrikken selv. Men de glemmer ikke hvor ideen kom fra. De er Hervé Poulain evig takknemlig, og han er fortsatt en naturlig del av enhver større visning av bilene.
50-ÅRSJUBILEUM: Hervé Poulain foran sin første Art Car fra 1975. FOTO: IVAR ENGERUD
Mannen med ideen
Av alle bilmerker i verden er det definitivt BMW som har den tetteste og mest ekte koblingen mot kunsverden. Når bilprodusentene samarbeider med ulike kunstnere og visuelle artister i dag, er det som regel et element i deres markedsføringsstrategier for å sette fyr på sine sosiale medieplattormer og nå frem til nye, gjerne unge målgrupper.
Men ideen om BMWs inntreden i kunstverden ble ikke klekket ut i markedsavdelingen. Den kom fra en fransk privatracer som hadde behov for en bil til 24-timersløpet på Le Mans i 1975.
STARTEN: En ung Hervé Poulain og Alexander Calder med den dekorerte modellen av Poulains BMW 3.0 CSL. FOTO: BMW
– Ideen var å forsøke å forene mine to store interesser: skjønnhet og fart. Jeg var en entusiastisk racerfører som livnærte meg med å avholde kunstauksjoner. Jeg ville la en aktuell kunstner dekorere racebilen min, fortalte kunst- og auksjonslegenden Hervé Poulain ved vårt seneste møte.
Denne gang i München i anledning av at BMWs hovedkvarter Vierzylinder var 50 år. Nå er det hans ville ide om å gjøre sin BMW 3.0 CSL Le Mans-bil til et fartsfylt kunstverk som runder den milepelen.
– Jeg hadde allerede skrevet en bok om temaet, ”Art and the Automobile”, men ønsket å gjøre noe mer for å synliggjøre moderne kunst og bil på en ny måte. Jeg tok kontakt med min gode venn, BMW Motorsports racingsjef Jochen Neerpasch, og han tente på ideen, smiler Poulain.
I AKSJON: Hervé Poulain kjørte sin Alexander Calder-designede BMW 3.0 CSL på Le Mans i 1975. FOTO: BMW
Starten på noe stort
Den amerikanske skulptøren og maleren Alexander Calder ble kunstneren på den første bilen, og i de påfølgende årene fikk Frank Stella og Roy Lichtenstein utsmykningsoppdraget. Andy Warhol skulle egentlig malt en bil i 1978, men da bilen ikke ble homologert, måtte verden vente til 1979 før kombinasjonen BMW M1 og Andy Warhol skulle materialiseres.
MODELLER: De tre første Art Cars ble skapt ved at kunstnerne malte på mindre skalamodeller, og selve malingen ble gjort av BMWs egen lakkerer etter mønsteret. FOTO: IVAR ENGERUD
Den vakte kanskje ikke bølger hverken i bil- eller kunstverden den gang, men etter hvert som tiden har gått, har den kombinasjonen vokst til å bli en av de sannsynligvis mest verdifulle bilene i verden. Hvor verdifull har man aldri fått bevist, for BMW overtok den til sin samling etter løpet. Og den har aldri vært til salgs.
Ekstrem verdi
Andy Warhols kunstverk er blant de dyreste på markedet, med Marlyn Monroe-portrettet fra 1964 som det (foreløpig) dyreste, med en pris på 195 millioner dollar på auksjon i 2022.
Så dyr er nok ikke M1-kunstverket som ble utført i løpet av mesteren selv med både pensel og hendene, i løpet av 28 minutter sier historien. På den tiden fikk han fordelt mer enn seks liter maling på racerbilen. «En rask bil skal males raskt» var hans mantra.
MEST VERDIFULL: Andy Warhols M1 vurderes som den mest verdifulle Art Car – og BMW som sådan. FOTO: IVAR ENGERUD
Fra en verdi rett på nordsiden av 100.000 dollar rundt 2010 har prisene på en standard BMW M1 blitt mer enn firedoblet på 15 år. De fleste eksemplarene blir nå solgt for mer enn fem millioner kroner.
BMW selv har aldri gått ut med noen verdivurdering av bilen, men klassikereksperter mener den lett kvalifiserer til å være en verdens fem mest verdifulle biler, med en verdi på godt over 50 millioner dollar. Om den noen gang skulle komme på markedet.
Det skjer i hvert fall ikke med det første, for i motsetning til Mercedes-Benz’ salg av sin 300 SLR Uhlenhaut Coupé finnes disse bilene bare i ett eksemplar.
KUNSTSJEFEN: BMWs ansvarlige for kulturelt engasjement, Prof. Dr Thomas Girst. FOTO: IVAR ENGERUD
Priceless
– Det er en ganske spesiell situasjon. Siden de er en del av BMW og er kunstverk, kan de rett og slett ikke erstattes om en eller flere skulle gå tapt. Da er de tapt. De skal ikke selges, og de har ikke noen individuell verdisetting, men vi har en forsikring som gjør at vi kan restaurere dem om de skulle få skader inntil et visst nivå, forklarer BMWs ansvarlige for kulturelt engasjement, Prof. Dr Thomas Girst
– Vi kan ikke hente inn Calder, Warhol eller Lichtenstein igjen, ler han hjertelig, samtidig som han vet hvilke uvurderlige verdier han har ansvar for.
LUKSUSBILER: Esther Mahlangus BMW 525i fra 1991 og César Manriques BMW 730i 1990 utenfor BMWs hovedkontor Vierzylinder for et par år siden. FOTO: IVAR ENGERUD
Etter de første bilene i regi av Poulain, tok BMW selv over stafettpinnen og har invitert kunstnere som Jenny Holzer, David Hockney, Jeff Koons, Robert Rauschenberg, Olafur Eliasson og John Baldessari til å skape ytterligere 16 nye kunstverk fra 1980-tallet og frem til i dag.
Eksklusivitet viktig
– Kunstnerne har hatt frihet helt siden starten. Vi legger ingen føringer på hva de skal gjøre med bilene eller hvilket uttrykk de skal få. Det er opp til dem – bortsett fra hvis bilen skal brukes i racing. Da kan de ikke gjøre noe som forandrer aerodynamikk, øker vekt vesentlig eller hindrer sikt…ellers er det fritt frem, forklarer Girst.
AKTIV PERIODE: 1989 og 1990 var en meget aktiv periode i Art Car-programmet med fire biler. Nærmest Ken Dones 1989 M3 Group A. FOTO: IVAR ENGERUD
– Potensialet i konseptet kom virkelig til syne i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet, da det ble laget hele tre biler på et år. I dag ønsker vi ikke å vanne ut begrepet, og vi begrenser bevisst antall biler slik at det ikke går inflasjon i dem. De skal være eksklusive, og vi vil ha kunstnere i verdensklasse.
På denne siden av årtusenskiftet har det kun blitt laget fem slike biler, senest i fjor. Da fikk den amerikanske kunstneren Julie Mehretu oppdraget med å dekorere en BMW M Hybrid V8 til 24-timersløpet på Le Mans etter at den debuterte på Villa d’Este.
STILTE PÅ LE MANS I FJOR: BMW Art Car #20 ble skapt av den amerikanske kunstneren Julie Mehretu i tett samarbeid med BMWs motorsport- og ingeniørteam. FOTO: IVAR ENGERUD
«Art Car-prosjektet handler om innovasjon, fantasi og å utfordre grensene for hva som er mulig. Verket er først fullført når løpet er over», sa Julie Mehretu.
Utvelgelsen av kunstnere til fremtidige biler skjer med et panel av kuratorer hos blant annet Tate og Guggenheim og andre fremstående kunstgallerier. Kanskje jobber en verdenskjent kunstner allerede i hemmelighet med en ny bil til årets Le Mans i anledning 50-årsjubileet?
KOMMER TIL SVERIGE: Jeff Koons BMW M3 GT2 ble racet på Le Mans i 2010, og den kommer til Stockholm i mai og Båstad siste helgen i juni. FOTO: IVAR ENGERUD
Verden rundt på utstillinger
Fire av de påfølgende bilene har også blitt brukt i racing på Le Mans som de opprinnelige utgavene, mens de fleste har vært rene kunstverk på hjul brukt til utstillingsformål. Og BMW har virkelig brukt de totalt 20 bilene verden rundt.
PÅ STAVANGER-BESØK: A.R. Pencks 1991 BMW Z1 var Art Car #11, og den var på besøk i Norge under ONS i Stavanger i 2012. FOTO: IVAR ENGERUD
Kunstbilene har reist verden rundt, blant annet med syv av bilene til oljemessen i Stavanger for 13 år siden. Og i fjor ble #2, Frank Stellas 1976 3.0 CSL, vist på Oslo Motor Show.
I selve jubileumsåret skal BMW feire med å sende bilene fra samlingen ut på verdensturne, med en rekke ulike stopp og utstillinger, både i bil- og kunstsammenheng. Om noen av bilene kommer til Norge i år er ikke klart i øyeblikket, men fire av de mest interessante skal til Sverige – to ganger.
OSLO MOTOR SHOW: BMW har vist mange biler fra samlingene på Oslo Motor Show de seneste årene, og i fjor var #2, Frank Stellas 1976 3.0 CSL blant objektene på Lillestrøm. FOTO: IVAR ENGERUD
Først på Market Art Fair i Stockholm 15. – 18. mai, og så på The Aurora i Båstad siste helgen i juni. Begge steder vil følgende biler bli vist: #1 Alexander Calder, #3 Roy Lichtenstein, #4 Andy Warhol og #17 Jeff Koons. Alle ekte Le Mans-biler.
PÅ TURNE: Mange av BMWs Art Cars skal ut av museet i München til ulike utstillinger gjennom 2025. De fire i front skal til Sverige. FOTO: BMW