Øye: General Motors tronet på toppen av markedet på midten av 1920-tallet, med Cadillac som flaggskipet.
En posisjon de hadde oppnådd ikke minst takket være den nye lederen Alfred P. Sloan. Han introdusert statistiske metoder innen både ledelse, finans og produksjon og styrte ekspansjonen i hele markedet.
Fylle alle hull
Foruten Cadillac besto konsernet også blant annet av merkene Buick, Oldsmobile, Oakland og Chevrolet. Enhver voksen amerikaner skulle kunne kjøpe seg inn på «sitt nivå» og ha ønske om å avansere til et dyrere merke – innen GM.
Og for å gjøre mulighetene for kundene enda større fikk flere av merkene i 1926 sitt eget «lillebrormerke». Med enda mer ambisiøse planer for å la Cadillac bli enda større, kraftigere og mer luksuriøst var det behov for å fylle prisgapet mellom Cadillac og Buick med et nytt merke for 1927: LaSalle.
Enter Harley Earl
Cadillacs California-forhandler Don Lee var vant til å takle de beste og mest krevende kundene fra finans-, eiendoms- og filmmiljøet i Los Angeles med en egen design- og karosserivirksomhet.
Der jobbet også den unge designeren Harley J. Earl, som ble hyret inn for å skape formene på den nye LaSalle. Ønsket var en mindre konservativ stil enn Cadillac, og Earl tittet over til Europa og den bilen han likte best der: Hispano-Suiza.
LaSalle ble ikke en ren kopi, men sterkt inspirert av det franske luksusmerket, dog med teknikken fra Cadillac.
Det nye merket ble en umiddelbar suksess blant kritikere, og Sloan benyttet den til å skape en egen designavdeling kalt «Art and Colour» med Earl som leder.
Det skulle bli starten på en mannsalder langt designregime i hele GM ledet av Earl helt frem til 1958.
Få til Norge
Selv om den ikke var helt på Cadillac-nivå, hverken prestisje- eller salgsmessig, kom det få til Norge, hvor Sørensen & Balchen var importør. Nær samtlige av alle LaSalle solgt ny i Norge ble solgt til kunder i og nær Oslo.
Det var en og annen skipsreder som valgte LaSalle i stedet for Cadillac. I 1936 var det kun registrert en håndfull eksemplarer av merket her til lands. Det var ikke mange flere Cadillacer heller, men de hadde hatt en storhetstid i Norge vel ti år tidligere med en bestandstopp i 1926 med rundt 200 biler.
I dag er omkring et tiall LaSalle-eksemplarer på norske veier, takket være import av veteranbiler de seneste tiårene. LaSalle som merke gikk ut av tiden allerede i 1941, da det nærmest seg slutten for sivil produksjon under annen verdenskrig.
Siden den gang har LaSalle-navnet bare dukket opp på et par GM-konsepter på 1950-tallet, uten overhodet å være på vei til ny produksjon.
Praktfull hotellvogn
Da Hotel Union Øye hadde ønske om en gedigen, klassisk hotellvogn til bruk ved spesielle anledninger, tittet de på markedet for åpne 7-setere i USA.
Blant de som var tilgjengelige, falt valget på denne elegante 1930 LaSalle. Modellbetegnelsen er 4057, og ifølge GM-arkivene ble det bare bygd 239 eksemplarer av akkurat denne karosseritypen hos deres eget karosseriverksted Fleetwood. LaSalle tilbød omkring et dusin ulike karosserityper dette året.
Til sammenligning ble det bygd mer enn 3.100 Town Sedan-modeller, noe som gjør dette eksemplaret sjeldent også i verdenssammenheng.
Merkeeksperter anslår at det finnes kun en drøy håndfull slike igjen i hele verden. Eksemplaret på Øye er utvilsomt et av de aller vakreste i sin kledelige burgunderrøde lakk med hvit staffering og lys brun kalesje.
Under panseret hviler Cadillacs kraftige 5,8-liters V8, fortsatt klar til å trekke den voksne 7-seteren fra hotellet opp gjennom vakre Norangsdalen for kunder som ønsker en helt spesiell opplevelse.
