1960-tallet på forskudd

Hvert år fra 1955 til 1965 lanserte Chrysler en ny 300-modell. Fra 1956 fikk de en bokstav tilknyttet modellbetegnelsen – fra 300B i 1956 til 300L i 1965. Chrysler Letter Serie var designsjef Virgil Exners drømmeprosjekt.

Første muskelbil

DOLLARGLIS: De enkelte årgangene av Chrysler 300 fikk ny design og detaljer – og bokstaver fra B til L. I 1958 var man kommet til D. Foto: Ivar Engerud

Da den første Chrysler 300 ble introdusert i 1955, var den ganske enkelt verdens raskeste fireseters produksjonsbil. Den var det ypperste eksemplet på ytelse i luksusinnpakning. Bilen hadde ytelser som en fullblods sportsbil kombinert med luksusen fra de beste sedanene.

Begrepet «muskelbil» var nok ennå ikke oppfunnet, men amerikanske biltestere grep til superlativene over Chryslers nykommer. Blant dem var Tom McCahill i Mechanix Illustrated nok den desidert mest slagferdige med en rekke beskrivelser av biler som fikk leserne til å trekke på smilebåndet. Og han sparte ikke på konfekten da han beskrev Chrysler 300: «The most hairy-chested, fire-eating land bomb ever conceived in Detroit.»

Da den første Chrysler 300 ble introdusert i 1955, var den ganske enkelt verdens raskeste fireseters produksjonsbil

Den satte en helt ny standard i markedet, og skapte på mange måter det amerikanske muskelbilfenomenet. Drevet av Chryslers nå så legendariske 5,4-liters Hemi V8, var det den første amerikanske masseproduserte bilen med motoreffekt over 300 hestekrefter. Under Daytona Speed Week toppet den en flygende mile med en snitthastighet på 205 kilometer i timen. Racet var i gang – og Chrysler ledet med god margin.

FUGLEPERSPEKTIV: Med en lengde på godt over fem meter og bredde på drøyt to blir det mange kvadratmeter bil. Foto: Ivar Engerud

Helt sjef

På designsiden hadde Virgil Exner entret sjefsposten, og han ønsket å blåse ut støvet fra de fleste skuffene på designkontoret og skape et helt nytt utseende: «The Forward Look». Freden var ti år, det var på tide å rette blikket mot fremtiden og prøve å komme raskest mulig til 1960-tallet.

De første par årene måtte han imidlertid se hva han kunne få ut av den allerede velfylte delebeholdningen. På en fortreffelig måte greide han å inkludere fronten fra Imperial, midtseksjonen fra New Yorker Hardtop og Windsor bakdel. Han hadde greid å skape det som på folkemunne ble kalt «The Million Dollar Look».

Interessen blant presse og publikum var stor, men salget var beskjedent: 1.725 i introduksjonsåret og enda mer betenkelige 1.102 av 300B i 1956. Listen var lagt – og den var lagt høyt. Så her var det bare å stå løpet ut og satse enda hardere. 

Nye linjer

Fra introduksjonen av 1957-modellen, 300C, var ingen i tvil om hva Exner hadde ment med «Forward Look». Her var linjene helt nye med en stor åpen grill i fronten, rake karosserisider og-linjer, 300-emblemer i rødt, hvitt og blått, og ikke minst skarpe halefinner som steg opp fra bakkant av dørene.

HARDTOP: Den stolpeløse sideprofilen bidrar godt til et frekt utseende. Foto: Ivar Engerud

Med oppgradert motor på hele 6,4 liter som utviklet massive 375 hestekrefter og en ny Convertible-modell i tillegg til Coupéen, skapte Chrysler en umiddelbar klassiker. Salgstallene løftet seg også fra 1956: 1.767 Coupéer og 484 Convertibles ble bygd i 1957.

Publikum stormet som du skjønner ikke akkurat ned dørene hos forhandlerne, men dette var Exners prestisjeprosjekt, og han hadde styrke og posisjon til å fortsette videre. Der GMs modeller i 1958 var så kromtunge at de nærmest trengte alle hestene bare for å flytte støtfangere, grill og listverk, hadde Chrysler en helt annet og renere linje.

Interessen blant presse og publikum var stor, men salget var beskjedent

Exner hadde i flere år vært inspirert av, og jobbet med, italienske designere og karosserimakere på sine konseptbiler. Aldri var dette mer tydelig enn på de siste årgangene av 1950-tallet.

RENLINJET MUSKELBIL: Ingen amerikansk bil på 1950-tallet kombinerte kraft og eleganse på samme måte som Chryslers 300-modeller. Foto: Ivar Engerud

Nye nedturer

1958 var et forferdelig år for bilbransjen i USA, med nedgang for alle produsenter og i nærmest alle segmenter. Ford stupte fra nesten 1,7 millioner biler i 1957 til under millionen. Chevrolet greide seg med en nedgang fra 1,5 millioner til 1,1, mens Chrysler ble halvert fra 122.273 biler i 1957 til 63.681 biler i 1958, bare noen hundre biler mer enn katastrofen Edsel.

LEKKERT: Eikefelger fra Kelsey-Hayes passer bra på en slik klassiker. Foto: Ivar Engerud

For toppmodellen 300D i 1958 fant Chrysler kun kunder til drøyt 800 eksemplarer: 618 Coupé og 191 Convertible.

Det hjalp ikke at biltesteren Bill Carroll i Motor Trend var over seg av håndterbarheten av den gigantiske bilen: «A man-sized 17-inch steering wheel which with power steering flips the Caddy-sized 300 around like a Corvette.»

Om 1958 hadde vært en katastrofe, skulle salgstallene i 1959 bli enda mindre: 522 Coupéer og bare 125 Convertibles var ikke salgstall å skryte av når regnskapet skulle gjøres opp før 1960-tallet kunne ønskes velkommen.

STASLIG: Det ble ikke bygd mer enn 618 slike Chrysler 300D Coupé i 1958. Foto: Ivar Engerud

Ettertraktede sjeldenheter

Men hvem har sagt at lave produksjonstall er noen ulempe mer enn 60 år senere?

Nå er det tvert imot noe av det som fascinerer entusiaster og gjør en bil sjelden. Paradokset er at det er de minste kommersielle suksessene som skaper de mest attraktive samlerbilene, i hvert fall når de representerer tekniske og designmessige fremskritt og markeringer som denne vakre utgaven på disse sider.

Fra introduksjonen av 1957-modellen, 300C, var ingen i tvil om hva Exner hadde ment med «Forward Look»

Det kom nok aldri noen Chrysler 300 til Norge på 1950-tallet, men etter at det ble mulig å importere 30 år gamle entusiastbiler på 1980-tallet har det dryppet inn noen titalls eksemplarer i årenes løp.

KOMFORT FREMFOR SPORTSLIGHET: Sofaen foran er mildt sagt romslig. Til gjengjeld var sidestøtte ennå ikke oppfunnet i USA i 1958. Foto: Ivar Engerud

300-entusiast

Jan Kile i Fyresdal har lenge vært en beundrer av de klassiske Chryslerne, og i løpet av årene har stadig flere objekter funnet veien til den lille bygda i Telemark. Blant annet ikke mindre enn tre av de vel 900 bygde 300D-eksemplarene, i varierende stand.

Bilen på disse sider dukket opp i Sverige i 2011 da Kile og kompisen Knut Løvstad var over i Sverige for å handle deler til et tilsvarende prosjekt som var handlet i USA et par år tidligere. Eieren hadde gått bort før han var ferdig med restaureringen, men prosjektet var kommet lengre enn det som sto hjemme i Fyresdal, så da kjøpte han like godt denne også.

BILER FOR KJENNERE: Chryslers 300-biler fra 1955 og fremover er ettertraktede blant samlere. Også i Norge finnes det et og annet eksemplar av de fleste av de ulike årgangene. Foto: Ivar Engerud

I 2016 sto den klar, etter en kjempeinnsats av eieren selv og Knut Løvstad. I år, etter fem år på veien, bestemte Kile seg for å avhende dette vakre eksemplaret for å fullføre restaureringen av det andre Coupé-prosjektet. Den deler tross alt garasje med en original, tilnærmet urørt 300D Convertible, og to 1958-modeller holder.

Exit Exner

Hvordan det gikk med Chryslers Letter Series videre? Exner ledet prosjektet til han måtte forlate Chrysler sammen med halefinnene i 1962, og punktum ble satt med 300L i 1965.