<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Racer fra 1960 – med norsk historie

KØBENHAVN: Da racingserien Formula Junior ble introdusert i 1959, kastet nordmannen Kjell Qvale seg på og fikk utviklet en egen bil som ble bygd i over 20 eksemplarer.

    Publisert 9. sep. 2022 kl. 19.13
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 881 ord
    JUNIORRACING: Den er kanskje ikke den raskeste Formula Junior-ekvipasjen, Richard Spritz i sin 1959 Huffaker BMC Mk I, men med rumpa subbende på bakken er nok følelsen bra! FOTO: IVAR ENGERUD

    Amerikaneren Rick Spritz bidro kanskje ikke til de heftigste racingduellene i sin Huffaker BMC Formula Junior under Copenhagen Historic Grand Prix, men for en nordmann var den likevel et høydepunkt å se i aksjon.

    DANSK DEBUT: Spritz skulle deltatt i København også i fjor, men da andre europeiske løp ble kansellert holdt han seg hjemme. I år koste han seg skikkelig. FOTO: IVAR ENGERUD

    Den lille enseters raceren fra 1960 ble nemlig bygd hos – og finansiert av – Kjell Qvale og hans lille racingteam i British Motor Car Distributors (BMCD) i San Fransisco.

    Satset britisk

    Kjell Qvale hadde utvandret fra Trondheim ti år gammel med sine foreldre i 1929, og allerede et par år etter krigen hadde han etablert sin egen Willys-forhandler i Alameda, California. Det skulle bli starten på en lysende karriere i bilbransjen i USA.

    Før det var gått et år hadde Qvale Motors kastet sine øyne på de nye britiske sportsbilene, spesielt MG TC, som representerte hoe helt nytt på den amerikanske vestkysten. Et møte med Jaguar-grunnlegger William Lyon i USA i 1947 endte med et håndtrykk som gjorde ham til distributør av merket i Nord-California. Snart kom også Aston Martin, Allard, Austin og en rekke andre britiske merker med i porteføljen.

    Racing

    Sports- og racingscenen i California utviklet seg raskt utover 1950-tallet, og Qvale var en sentral person. Han organiserte racingen på Pebble Beach og senere Laguna Seca, samt at han selv kjøpte en heftig Lister-Jaguar til bruk i racing.

    Til å preparere bilen fikk han ansatt den selvlærte mekanikeren og ingeniøren Joe Huffaker. Qvale var så fornøyd at han dannet en egen racingavdeling innen BMCD i 1959, med Huffaker som leder.

    BRITISK HJERTE: Qvale solgte alle British Motor Companys merker, og motoren til Formula Junior-bilen kom også derfra, med Huffakers modifikasjoner. FOTO: IVAR ENGERUD

    BMC Mk I Formula Junior

    Og Joe Huffakers første oppgave ble å utvikle en egen bil til den nye racingserien for enseters racere med motorvolum opp til en liter, Formula Junior.

    Hjertet i raceren var den samme BMC-motoren som ble brukt i Mini med en Weber 40DCOE-forgasser, og resten ble bygd i verkstedlokalene i 901 Van Ness Avenue i San Francisco, California. Qvale hadde sett verdien av racing som markedsføring og fikk med BMC-fabrikken i England på satsingen.

    MINIMALISTISK SKJØNNHET: Formula Junior ga – og gir – racingfølelsen til en brøkdel av prisen lengre opp i seriene. Og visst er de vakre. FOTO: IVAR ENGERUD

    «Resultatet var en rask, vakker og relativt enkel bil som startet å vinne race nærmest fra første løp med prototypen», skrev Road & Track om bilen som gjorde Kjell Qvale til en racerbilprodusent.

    FIRMALOGOEN: Kjell Qvales racingavdeling hadde sin egen logo på sin første egenutviklede racerbil. FOTO: IVAR ENGERUD

    Amerikansk entusiast

    – Totalt ble det bygd 23 slike Formel Junior biler av den første versjonen, som min bil er av. Ny kostet den 3.995 dollar, nå er det litt mer, forklarer Richard Spritz fra Colorado i USA med et smil.

    Han har tatt turen til København for å delta i byens historiske racing før han tar bilen videre til Oldtimer Grand Prix på Nürburgring et par helger senere. Bilen har han stående i Europa, for å delta i ulike race på kontinentet, som en hyggelig aktivitet for han og kona sammen med Formula Junior-miljøet, samtidig som de får sett ulike land.

    ENTUSIAST: Richard Spritz tar gjerne noen uker i Europa, når racingkalenderen passer. FOTO: IVAR ENGERUD

    – Mitt eksemplar ble kjøpt ny av en John Howard i Texas, og han racet den i hvert fall frem til høsten 1964. Det er et puslespill å finne gamle program fra lokale klubbrace i Sports Car Club of America for å sette sammen racinghistorikken til slike biler, men det er noe av det som er gøy med hobbyen også.

    Ikke bare er bilene ofte mangelfullt beskrevet, og de skiftet også ofte førere og farger hvis de ble solgt videre, så det er litt av en jobb å identifisere biler fra gamle fotos og magasinartikler. Men entusiastene hjelper hverandre, ikke minst ved å legge ut opplysninger og bilder i ulike entusiastforum på nett.

    TRANGT: Sporene på asfalten på banen rundt Bellahøy i København blir etter hvert bevis på at det både går fort og av og til galt. FOTO: IVAR ENGERUD

    – Denne dukket opp i Texas på 1980-tallet og ble restaurert der. Jeg har hatt den noen år og storkoser meg bak rattet, selv om den ikke er blant de mest konkurransedyktige i klassen nå, avslutter Spritz.

    Revolusjon

    I 1960/61 skjedde det en revolusjon i design av Formel 1-biler hvor det gikk fra frontmotor til hekkmotorbiler som fullstendig utkonkurrerte de tidligere konstruksjonene. Den samme utviklingen skjedde nedover i formelklassene, helt til Formula Junior. Så Huffaker måtte raskt tilbake til tegnebrettet og utvikle en helt ny modell for 1961, kalt BMC Mk II.

    EGNE FELGER: Litt kult at de fikk støpt egne felger merket BMCD Junior. FOTO: IVAR ENGERUD

    Satsingen var rimelig seriøs, og sikkert mer pengekrevende enn innbringende, for Qvale utviklet senere biler som stilte til start i Indianapolis 500.

    Snart i Norge

    Vi har vel neppe sett noen slik BMC Formula Junior-bil i Norge tidligere, men det kan det snart bli en endring på. En norsk racingentusiast er nemlig i seriøse forhandlinger om å gå til anskaffelse av en annen av de 23 bilene fra den første serien. Kjell Qvale ville likt det!