<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
FØRSTE RACE ETTER KRIGEN: Fra venstre Einar Nyhus, Anker Lunde og Per Bertelsen i Ford V8, Preben Sørensen (DK) i 1932 Ford V8 Roadster, Hans Pahl (DK) i Bugatti 50 og Arne Hinsværk i Ford A Spesial i første rekke av de 29 racerbilene. FOTO: Halfdan Prøsch arkiv

Les den utrolige historien: Kaos, 200 punkteringer, motorhavarier og flere titalls kollisjoner

Bare drøye to år etter krigens slutt arrangerte norske motorsportsentusiaster et gedigent racingarrangement. 28. september er det 75 år siden det første Gardermoen-racet.

Publisert 23. sep. 2022 kl. 18.10
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 938 ord

Entusiasme og optimisme var omtrent det eneste det ikke var mangel på i Norge i 1947. Ellers var det lite av det meste vi tar for gitt i dag.

Men med de to nevnte ingrediensene og en god porsjon pågangsmot og arbeidsvilje, besluttet Oslo- og Romeriks-avdelingene til Norsk Motor-Klubb at nå var tiden inne for å gi publikum skikkelig racing i Norge. Et TT-løp (Tourist Trophy) som det het den gang.

Nedlagt flystripe

Stedet som man hadde sett seg ut var Gardermoen og flyplassanlegget tyskerne hadde anlagt der. Der kunne man få et par skikkelige langstrekker på betongdekke, slik at hele banen ble på drøyt 7 kilometer med kun én kilometer på grus.

Siden det ikke var noen konstruert racerbane, var flere av svingene rimelig krappe (les: 90 grader), også etter datidens standard.

Gardermoen-racet 1947 FOTO: Halfdan Prøsch arkiv

Nordisk deltagelse

Motorsporten hadde så smått kommet i gang også i våre naboland. Deltagerne kom fra både Sverige, Danmark og Finland til de tre bilklassene og i motorsykkelklassen.

Amerikanske Ford og Mercury med sine V8-motorer var de dominerende merkene i den største klassen for biler med motorer over 2,0 liter. Men to førkrigs Bugatti-racere hadde også kommet for å delta. Dansken Hans Pahl i en Type 50 og Walter Bergstrøm fra Finland i en Type 35. Sistnevnte dog med Opel-motor, så det ble nok ikke helt den samme opplevelsen, hverken for fører eller publikum.

OPEL-MOTORISERT BUGATTI: Walter Bergstrøm hadde tatt turen helt fra Finland med sin Bugatti-racer, som hadde fått Opel-motor i løpet av en hard karriere. FOTO: Halfdan Prøsch arkiv

Mest langveisfarende var nok likevel Per Bertelsen som hadde kjørt sin Ford V8 ned fra Fauske.

Trafikkaos

Og med strålende sol fra morgenen på løpsdagen 28. september hadde mange latt sine planer om å bivåne denne store begivenheten bli virkelighet. At Gardermoen ikke var verdens navle transportmessig forhindret ikke titusenvis i å begi seg i den retning.

Flest med bil, et par tusen med tog (til Hauerseter stasjon – hvor det «bare» var en 7 kilometers spasertur til banen) og sågar en del velhavende med fly fra Fornebu: «For å benytte seg av denne enkle og smertefrie måten å komme seg frem på» som det sto i referatet i NMKs organ Motor Avisen.

Det ble raskt kaos langs veien fra Oslo til Gardermoen da tusenvis av biler plutselig skulle samme vei. De aller fleste av dem av amerikansk fabrikat av årganger fra før krigen. Man anslo i ettertid at det hadde vært over 200 punkteringer og motorhavarier, samt flere titalls kollisjoner mens publikum prøvde å nå frem til start.

Skandinavisk Motor Journals danske reporter brukte 3,5 timer på å komme de fem milene fra hovedstaden til banen og var ikke spesielt imponert da han rapporterte.

V8 SPESIAL: Førkrigs Ford V8 ble ofte brukt til å bygge racerbiler i Norden etter krigen, og Aarre Paananen lå lenge godt an i denne, men endte på 8. plass. FOTO: Halfdan Prøsch arkiv

Enkle kår

Om det hadde vært kaos for å komme frem, sluttet det ikke der. Publikumsmengdene oversteg langt hva arrangøren greide å håndtere, så det foreligger ikke noe offisielt publikumsantall. Mange tusen slapp å betale de 5 eller 10 kronene det kostet å komme inn. Anslagene svinger fra 20.000 og oppover til langt over det dobbelte.

Noen tribuner var heller ikke å snakke om. Publikum fant seg plasser langs banen på naturlige forhøyninger i terrenget, eller så nær som mulig for å se best mulig. Langs start- og mållangsiden var det et enkelt plankegjerde for å markere et slags skille mellom banen og tilskuere. Sikkerhet var fortsatt et fremmedord, både for deltagere og publikum.

RISIKOSPORT: Med over 40 startende motorsykler som skulle løpes i gang, kan en lure på hvordan folk turte både å delta og bivåne. FOTO: Halfdan Prøsch arkiv

Variert startfelt

Starten for selve løpet var heldigvis lagt såpass sent som til klokken 15:00, slik at (muligens) de fleste som ønsket det hadde rukket frem.

Alle tre bilklassene startet samtidig, slik at det var totalt 29 biler av ulik karakter som stakk i vei da starten gikk, med de raskeste bilene fremst.

I den minste klassen, for biler opp til 1,5 liter, var MG TC totalt dominerende, med kun en Lancia, Fiat, Morris og Hanomag som utfordrere. Klassen fra 1,5 til 2,0 liter hadde både Citroën, Opel og BMW 327/328 på listen.

At publikum var mer vant til langrenn og hopp i Holmenkollen illustreres av dette lille sitatet fra KNAs Motorliv: «I første sving er høytaleren sviktet, og da lederen Pahl kommer susende nedover, står folk ute i banen».

Sportslig suksess

Det gikk imidlertid bra, og allerede fra første runde var det klart at danske Pahl i sin tilårskomne, men kraftige Bugatti ville bli vanskelig å slå.

Som det ble beskrevet i Motor Avisen: «Bugattien gikk som et urverk, og kjøringen viste at mannen bak rattet hadde fullstendig taket på løpet. Bare det rene skjære uhell kunne vriste fra ham seieren».

«Både Paananen og Hinsverks vogner slingret og skled mer i de krappe svingene enn danskens Bugatti, som med minutiøs nøyaktighet kom ut av svingene før mål på samme sted, og det differerte neppe over tyve meter på stedet hvor Pahl gearet opp i hver runde etter å ha passert denne svingen».

EKSOTISK: Den mest eksotiske norske bilen i 1947 var denne 1939 BMW 327/28 som Arvid Fische fra Trondheim deltok med. FOTO: Stig Fische arkiv

Totalt var løpet på 15 runder, til sammen 108 kilometer. Det ble trippel dansk i den største klassen, med August Haugen fra Lillehammer som beste nordmann på fjerde plass i sin 1946 Mercury Sedan.

Drosjeeier Haugens eneste forberedelse til løpet hadde vært å ta av drosjeskiltet på taket!