<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
MEKTIG: Du fikk ikke større og mer luksuriøse biler ved inngangen til 1940-tallet enn denne 1942 Packard Custom Super Eight One-Eighty LeBaron Limousine. I 1945 ble denne kjøpt av Kong Haakon fra USA. Foto: Ivar Engerud

Eksklusivt: Tett på Kong Haakons 1942 Packard

Etter en relativt anonym tilværelse i mange år, trekkes Kong Haakons majestetiske 1942 Packard frem i lyset i utstillingen «Kongens biler».

Publisert 4. feb. 2022 kl. 21.11
Oppdatert 5. feb. 2022 klokken 12.01
Lesetid: 7 minutter
Artikkellengde er 1669 ord

– Det skjedde noe 17. mai 2020. Responsen fra publikum var enorm da kongeparet dukket opp på sin overraskelsestur rundt i Oslo i A-1. Det ble noe symboltungt over at det var den samme åpne Buicken som Kong Haakon hadde brukt på sin triumfferd gjennom Oslo ved hjemkomsten fra England 7. juni 1945, sier faglig leder for De kongelige samlinger, Ingeborg Lønning, engasjert.

ÅPNER SLOTTSGARASJEN: Motor har fått eksklusiv tilgang til å portrettere Kong Haakons fantastiske Packard. Foto: Ivar Engerud

Kontinuitetsbærere

Synet av kongeparet i den samme bilen som hadde blitt brukt i fredsfeiringene 75 år tidligere skapte sin egen nåtidshistorie og bandt den til fortiden. Noe som viste hvordan bilene i slottsgarasjen kan representere historiske bånd som knytter generasjonene sammen, både innen kongefamilien og med folket.

Å si at man fikk et helt nytt syn på den lille, men spesielle og praktfulle historiske bilparken på Slottet er kanskje å ta litt hardt i. Men det åpnet i hvert fall øynene for hvilken kontinuitetsbærende kraft det ligger i bilene som er innkjøpt i ulike tidsepoker av ulike regenter.

HÅNDLAGD LIMOUSINE: Packard lagde de fleste karosserier selv, men på de mest eksklusive bilene samarbeidet de med de beste karosserimakerfirmaene i USA, i dette tilfellet LeBaron. Foto: Ivar Engerud

– Når vi ser på bilder fra alle de store begivenhetene for nasjonen og kongefamilien er bilene nesten alltid med. Enten det dreier seg om fest, jubileer, bryllup og fødselsdager eller triste hendelser. Bilene er med i bildet, og slik har det vært siden Kong Haakon anskaffet sine første biler i 1913, forteller Lønning.

En ny tid

Kong Haakon VII hadde vært Norges regent i nesten åtte år fra 1905 før han fikk førerkort og tok i bruk egne biler. Han ville vente til den nye Motorvognloven ble vedtatt i 1913, og samtidig var hans to nye Minervaer underveis til Norge. En helt ny era lå foran bilismen i Norge, og kongehuset var med.

GLEDER SEG TIL Å VISE FREM: Faglig leder for De kongelige samlinger, Ingeborg Lønning, er ansvarlig for utstillingen av Kongebiler fra 1913 frem til i dag. Foto: Ivar Engerud

Kong Haakon skiftet imidlertid ikke bil i tide og utide, så de to Minervaene fikk gjøre tjeneste helt frem til godt utpå 1920-tallet. Da kom en ny Minerva inn som A-1 for et par år, før det ble Lincoln som overtok rollen som førstevalg hos kongen frem til Den andre verdenskrig og flukten gjennom Norge videre over til England. I hvert fall to av Kongehusets biler ble stående i Stockholm under krigen.

ALLTID A-4: Packarden er den eneste bilen i Slottsgarasjen som ble kjøpt ny av Kong Haakon, og den har alltid vært registrert på A-4 helt siden den kom til Norge. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 8)
ALLTID A-4: Packarden er den eneste bilen i Slottsgarasjen som ble kjøpt ny av Kong Haakon, og den har alltid vært registrert på A-4 helt siden den kom til Norge. Foto: Ivar Engerud

Full stopp i USA

Etter angrepet på USAs marinebase i Pearl Harbor på Hawaii 7. desember 1941 ble hele USAs industrielle og militære kapasitet mobilisert. President Franklin D. Roosevelt stanset alt salg og levering av biler til sivile kunder fra 1. januar 1942, og fra februar stoppet bilproduksjonen nærmest fullstendig. Det gjorde at den amerikanske bilproduksjonen i 1942 ble på kun drøyt 100.000 biler. Det skulle gå krigen ut før sivilproduksjonen ble iverksatt igjen.

I siste halvdel av 1944 begynte de allierte å ane slutten på andre verdenskrig. Helt på slutten av året begynte sannsynligvis norske myndigheter å sondere mulighetene for å kjøpe en ny limousine til Kong Haakon.

HORNET: Også hornknappen i senter av rattet har en praktfullt utformet og dekorert Packard-logo. Foto: Ivar Engerud

En spesiell bestilling

«Royal Norwegian Purchasing Mission» fikk ansvaret for anskaffelsen, men det var neppe mye å velge i. I midten av januar 1945 kunne imidlertid den amerikanske «Reconstruction Finance Corporation» tilby Kong Haakon en 1942 Packard Super Eight LeBaron Limousine som sto hos Packard-forhandleren «Berry Motor Car Company» i St. Louis, Missouri.

Så snart informasjonen om den tilgjenglige bilen kom til den norske delegasjonen, ble kaptein Børresen i det norske flyvåpenet sendt for å inspisere bilen og eventuelt kjøpe den. Bestillingen fra kongen hadde selvsagt vært en sort limousine, men denne var militærgrønn. Imidlertid var det så mange interesserte i vognen at den ble innkjøpt på tross av grønnfargen.

KONGELIG LUKSUS: Denne Packarden ble nok ikke kjørt av monarken, selv om både Kong Haakon og Kong Olav var ivrige sjåfører. Monarkens plass var i høyre baksete. Foto: Ivar Engerud

Fra New York via London til Oslo

Prisen var rett over 7.000 dollar, nesten dobbelt så mye som den nest dyreste Packard hadde vært i 1942, og 18. januar 1945 kvitterer forhandleren ut bilen. Egentlig skulle kaptein Børresen kjøre den de rundt 1.500 kilometerne fra St. Louis til New York. Men på grunn av mye snø og glatte veier ble bilen sendt med jernbanen og skipet videre til Liverpool om bord på konvoiskipet «M/S Laurits Swenson».

Da bilen ankom England hadde den fått noen mindre skader som ble reparert i London før den ble tatt i bruk av Kong Haakon på vårparten. Om den ble lakkert sort i England eller etter at den ankom Norge etter freden 1945 er usikkert, men i slutten av august fikk den nye representasjonsbilen registreringsnummer A-4.

«Fit for a king»

Og det var ikke noen hvilken som helst bil Kong Haakon hatt kjøpt. I Packards egne brosjyrer ble akkurat denne modellen beskrevet som «Custom Super Eight One-Eighty LeBaron Limousine». Kort fortalt den aller mest luksuriøse og dyreste Packard i 1942.

Packard hadde lenge vært blant USAs fremste luksusprodusenter da den andre verdenskrig brøt ut, og de hadde akkurat introdusert One-Eighty-modellen. Packard opererte ikke med årganger, men med serier, og denne modellen ble introdusert i Series 18 som erstatning for den utgående Twelve som deres «top-of-the-line» luksusmodell.

I TILFELLE: Medisinskrinet fra den gang bilen var i aktiv bruk finnens fortsatt, med plaster, gasbind og annet. Innholdet vitner om en annen tid. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 2)
I TILFELLE: Medisinskrinet fra den gang bilen var i aktiv bruk finnens fortsatt, med plaster, gasbind og annet. Innholdet vitner om en annen tid. Foto: Ivar Engerud

Den var seks meter lang og hadde en 5,8-liters rekkeåtter på 160 hestekrefter. Packard markedsførte den som den kraftigste åttesylindrede motor på markedet i 1940, ti mer enn Cadillacs V8-motor.

Packard hadde ved inngangen til krigen fire basismodeller, 110, 120, 160 og 180. Modellene 160 og 180 hadde identiske karosserier, men 180 hadde en langt finere interiørdetaljer med de beste materialer i både seter og interiørpaneler. Ikke minst i LeBaron-utgavene som hadde egen design og ble håndbygd av den spesialiserte karosserimakerens beste håndverkere.

STASELIG: En entusiast vil gjenkjenne den mektige Packard-grillen på flere hundre meters hold. Foto: Ivar Engerud

Det skjedde naturlig nok bare mindre endringer fra 1940 til 1942, men man rakk å komme til Serie 20, og akkurat denne modellen heter 1520. Identitetsplaten i motorrommet har nummer 1520-2011, noe som sannsynligvis betyr at det er den 11. bygde bilen av denne typen. Norske Packard-eksperter med gode kontakter i USA mener at bilen kan være den aller siste bygde av denne typen.

15. JUNI 1946: Kong Haakon brukte Packarden ved åpningen av Svinesundbroen i 1946. Foto: Ukjent

Representasjonsbil

Bilen med registreringsnummer A-1 i 1945 var en 1931 Lincoln Limousine, og den nye Packarden fikk nr. A-4. Et nummer den har hatt i samtlige år siden den gang. Ingen annen bil i garasjen har hatt samme nummer like lenge. Og selv om den ikke har hatt en like fremtredende rolle som A-1, var den mye i bruk, ikke minst på vinterstid. Da gikk den ofte med kjettinger, blant annet til Holmekollen og Stortinget.

Det finnes blant annet tidlige bilder av at den ble brukt under åpningen av Svinesundbroen i 1946 og under åpningen av Stortinget i 1948.

Ellers var den i bruk når det var behov for mange kjøretøyer i forbindelse med statsbesøk og andre begivenheter hvor det var større kortesjer, som under Kronprinsesse Märthas begravelse i 1954 og Kong Olavs signingsferd i 1958. Etter hvert ble den et fast kjøretøy for å hente utenlandske ambassadører som skulle på Høytidelig Audiens hos kongen. En tradisjon som holdt helt frem til omkring 2008.

De seneste årene har det imidlertid vært lengre mellom oppdragene, etter hvert som moderne limousiner har tatt over rollen.

20. JANUAR 1958. Kong Olav har nettopp åpnet det 102. ordentlige Storting, det første som Konge av Norge. Kongen har satt seg i Packarden, klar for kjøreturen til Slottet. Foto: NTB Scanpix

Jubileum

Nå blir imidlertid den ekstremt sjeldne bilen tatt frem i lyset i anledning utstillingen «Kongens biler. Kjøretøy gjennom fire generasjoner» i Dronning Sonjas KunstStall, hvor den får selskap av både eldre og yngre kjøretøyer fra Slottets historie.

– Det er det eneste kjøretøyet som fortsatt er i kongehusets egen bilpark som er kjøpt av Kong Haakon, og den har derfor en helt egen plass i historien. At 2022 også markerer at det er 150 år siden Kong Haakon ble født, setter en ekstra spiss på utstillingen, avslutter Ingeborg Lønning entusiastisk.

Da vi viste bildet av slottets Packard til den amerikanske klassikereksperten Tom Laferriere svarte han kort og godt: «What a rare automobile!». Og da kan du trygt vite at sjelden i denne sammenheng handler om at du nok fint kan telle antall gjenlevende eksemplarer på én hånd.

Du kan se den sammen med en håndfull andre kongelige kjøretøyer fra neste helg.