Opplysningene skaper ny bekymring for påståtte overgrep drøyt tre uker etter at de stridende partene ble enige om en våpenhvileavtale. Håpet blant diplomater og andre var at avtalen ville få slutt på lidelsene for den hardt prøvede regionen og de over fem millioner innbyggerne.
Tigray er fortsatt avskåret fra resten av Etiopia i stor grad, selv om hjelpeforsyningene er gjenopptatt i kjølvannet av avtalen, som ble signert i Sør-Afrika 2. november.
Det er begrenset tilgang til regionen for menneskerettsgranskere, noe som gjør det vanskelig for journalister og andre å få informasjon ut fra Tigray. Regjeringsstyrkene holder fortsatt stram kontroll på regionen.
Krigen i Tigray
– Soldater fra Eritrea og fra den etiopiske naboregionen Amhara – som har kjempet på regjeringsstyrkenes side – har plyndret bedrifter, private eiendommer, kjøretøy og helseklinikker i byen Shire, som ble gjenerobret forrige måned, forteller to bistandsarbeidere til nyhetsbyrået AP.
Av frykt for egen sikkerhet ønsker de å være anonyme.
De forteller at mange unge mennesker er bortført av eritreiske styrker i byen. En av dem sier også at han så «over 300» ungdommer bli tatt til fange av etiopiske soldater i flere massearrestasjoner i Shire.
Byen huser mange som er blitt drevet på flukt i eget land som følge av krigen.
– Det er flere interneringssentre rundt i byen, sier en hjelpearbeider.
Han legger til at de føderale styrkene ser ut til å arrestere folk som mistenkes for tilknytning til Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF), som førte an i krigen mot regjeringsstyrkene.
Også i Alamata i sør blir folk som mistenkes for å a bistått Tigray-styrkene, arrestert, sier en innbygger. Han forteller at mange av vennene hans er arrestert.
En tidligere lokal tjenestemann sier det også har vært massearrestasjoner i byen Korem, rundt to mil unna.
Det at eritreiske soldater fortsatt er til stede i Tigray, skaper bekymring i lys av den pågående fredsprosessen. USA er blant dem som har bedt Eritrea trekke sine soldater ut av regionen.
Verken militærets talsperson, den etiopiske regjeringens kommunikasjonsminister eller Eritreas ambassade i Etiopia har besvart nyhetsbyrået APs forespørsler om å kommentere saken.
Eritrea, som grenser til Tigray, var ikke nevnt i våpenhvileavtalen mellom TPLF og nobelprisvinner Abiy Ahmeds regjering. Fraværet av eritreisk representasjon i forhandlingene har ført til spørsmål om hvorvidt den undertrykkende regjeringen der vil respektere avtalen.
En implementeringsavtale som er signert av militære ledere i Kenya, slår fast at Tigrays militære styrker skal gi fra seg sine tunge våpen. Det skal skje «parallelt med tilbaketrekningen av utenlandske og ikke-føderale styrker fra regionen».
Likevel er eritreiske styrker fremdeles aktiv i flere deler av Tigray, noe som skader fredsprosessen, forteller hjelpearbeidere, diplomater og andre som befinner seg inne i Tigray. Eritreiske styrker er blitt anklaget for noen av de verste overgrepene i konflikten, deriblant gjengvoldtekter.
19. november rapporterte Tigray Television at eritreiske soldater hadde drept 63 sivile, hvorav 10 barn, i et område kalt Egela sentralt i Tigray. Rapporten fra den regionale kringkasteren, som har base i Tigrays hovedstad Mekele, siterte øyevitner. Et av vitnene hevder at lokalbefolkningen ble forhindret fra å begrave sine døde.
17. november ble fire ungdommer drept av eritreiske styrker i Aksum nordvest i Tigray, forteller en bistandsarbeider til AP.
– Drapene har ikke stanset på tross av fredsavtalen. Og de begås i Aksum utelukkende av eritreiske styrker, hevder hjelpearbeideren, som ikke er navngitt.
Tigray står midt i en alvorlig humanitær krise etter to år med begrensninger på nødhjelpsleveranser. Den tidvise blokaden fikk FNs ekspertpanel til å konkludere med at Etiopias regjering sannsynligvis brukte «sult som en metode for krigføring» mot Tigray.
Etiopiske myndigheter har lenge benektet at de målretter angrep mot sivile i Tigray og viser til at målet er å slå ned på regionens opprørsledelse.
USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield anslo nylig at den to år lange konflikten har krevd en halv million menneskeliv og konstaterte samtidig at ødeleggelsene og lidelsene i Tigray er like store som i Ukraina.
På tross av våpenhvilen som Den afrikanske union var sentral i å mekle fram, er grunnleggende tjenester som telefon, strøm og bankvesen utilgjengelig i de fleste deler av Tigray.
Siden avtalen ble inngått, har FNs matvareprogram levert 96 lastebiler med mat og drivstoff til Tigray. Men de sliter fortsatt med tilgang til deler av regionen, og en hjelpearbeider sier at de ikke har fått uhindret humanitær tilgang slik avtalen krever.
(NTB)