Privatkundene kjøpte da proffene solgte

Norske personkunder tegnet netto 17 milliarder kroner i verdipapirfond i 2020. Praktisk talt alt, 16,8 milliarder, var i aksjefond.

– Det er ikke langt unna det dobbelte av forrige topp, som var i 2009, sier Bernt S. Zakariassen, adm. direktør i Verdipapirfondenes forening.

Etter sur smell

Mens 2009 var i etterkant av det kraftige fallet under finanskrisen, kom nettokjøpene i 2020 i etterkant av pandemismellen i fjor vår. Børsene traff bunnen i mars.

– Kjøpene kom markedsmessig i etterkant av de store utslagene. Ting har gått veldig mye fortere etter coronakrisen enn etter finanskrisen, da det var en langvarig, mer L-formet utvikling, sier Zakariassen.

– Hvis det var riktig å kjøpe aksjer i mars i fjor, er det kanskje riktig å selge i januar i år?

– Nei, det å investere i aksjefond er myntet på langsiktig sparing. Å gjøre kortsiktige vurderinger er knyttet til flaks eller uflaks. Det vi argumenterer for, er at folk flest sparer jevnt og trutt. Gjør det kjedelig. Å time markedet er vanskelig.

– Når bør de som sparer jevnt og trutt trappe ned?

– Trappe ned aksjeandelen? Det er vanskelig å gi et generelt råd. Det mange ikke har tenkt på er at sparingen gjennom Folketrygden er sikker sparing. Det kan derfor være at den samlede sparingen tilsier at aksjeandelen ikke skal være null, selv om aksjeandelen bør ned når du nærmer deg pensjon, sier Zakariassen.

– Aksjeandelen bør ses i relasjon til samlet sparing, ikke bare i relasjon til det på toppen av Folketrygden og pensjonssparing gjennom jobben.

Institusjonelle kunder, kunder som ikke er registrert med personnummer, nettotegnet verdifond for 7,9 milliarder kroner i 2020, men det var fordelt på positiv nettotegning i ulike rentefond for 30 milliarder og uttak fra aksje- og kombinasjonsfond for 20 milliarder kroner.

Indeksfond øker andelen

– Kjøper personkundene dyre eller billige fond?

– Det er nok en relativt stor andel som går i indeksfond, sier Zakariassen, som etter å ha sjekket nærmere kommer med fasiten:

De billige indeksfondene sto for 31 prosent av bruttotegningen i 2020, mot en andel av forvaltningskapitalen i aksjefond på 19 prosent. 

Av personkundenes forvaltningskapital på 285 milliarder kroner ved utgangen av 2020 var 67 prosent i aksjefond, 18 prosent i kombinasjonsfond og relativt beskjedne 15 prosent i ulike former for rentefond.

– Til gjengjeld er bankinnskuddene høye?

– Dét er nok en medvirkende forklaring til at når folk tar penger ut av bankkontoen velger de aksjefond. Noen rentefond tar mer risiko enn andre, men de er i mindre grad folkefond, sier Zakariassen.

– En del av det som er i rentefond, inngår i profiler der noe plasseres i rentefond og noe i aksjefond, som sammen er som et kombinasjonsfond.

IPS lite viktig

Foruten de 285 milliardene de disponerer fritt over selv, har norske personkunder 264 milliarder kroner i pensjonsmidler med fondsvalg. Det omfatter blant annet innskuddspensjon og IPS-ordningen (individuell pensjonssparing).

– Hvor viktig er IPS for norske fondskunder?

– Den andelen er ikke veldig stor, fastslår Zakariassen. 

I 2020 utgjorde IPS 0,8 prosent av pensjonsmidler med fondsvalg, og bare 0,4 prosent av bruttotegningen. IPS kan forsvinne med rødgrønn regjering etter valget i høst.

Egen pensjonskonto (EPK), som innføres i disse dager, vil imidlertid bestå.

– Det er et veldig bra initiativ at all pensjonssparing samles. Det er spennende at den enkelte ansatte kan velge leverandør, uavhengig av hvilken leverandør arbeidsgiveren har valgt, sier Zacariassen.

– Det betyr på marginen større konkurranse, og det skal bli spennende å se hvordan den utvikler seg. For den enkelte kunde er det en fordel.