<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Er snoking oppsigelsesgrunn?

Er snoking i pasientopplysninger god nok grunn til å si opp en helsefagarbeider? Det skal Høyesterett i høst ta stilling til. 

Publisert 7. sep. 2021
Oppdatert 9. sep. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 338 ord
I SKJUL: Ved Stavanger universitetssykehus snoket en ansatt i en pasientjournal. Nå skal Høyesterett bestemme konsekvensen.  Foto: NTB

Høsten 2017 gjorde en helsefagarbeider ansatt ved Stavanger Universitetssykehus flere oppslag i en pasientjournal uten tjenestlig behov. Hensikten var å finne ut hvor pasienten var innlagt, ettersom kvinnen ikke ønsket å treffe denne pasienten, som hun hadde et anstrengt forhold til, på sykehuset. 

Pasienten varslet Pasient- og brukerombudet, og saken ble oversendt Statens helsetilsyn.

Oppsigelse

Sykehuset valgte samtidig å si opp kvinnen fra sin stilling, men kvinnen bestred oppsigelsen, og sto i stillingen i tråd med arbeidsmiljøloven. 

Noen måneder senere traff Helsetilsynet vedtak om å ilegge kvinnen en advarsel, med den begrunnelse at hun hadde tilegnet seg opplysninger om en pasient som hun ikke hadde behov for i sitt arbeid som helsefagarbeider, og dermed opptrådt på en måte som svekket arbeidsgivers og samfunnets tillitt til henne som helsefagarbeider. 

Saken ble først behandlet av Stavanger tingrett i 2019, som kom til at oppsigelsen var ugyldig, og at kvinnen skulle få en oppreisningserstatning på 25.000 kroner.

Men Helse Stavanger anket, og Lagmannsretten kom til motsatt konklusjon: Oppsigelsen var saklig og gyldig.

Tillitsbrudd

«Lagmannsretten mener at tillitsbruddet er grovt uansett hvilket motiv (kvinnen) har hatt for innsynet i de aktuelle dokumentene. Hun har erkjent at motivet var rent privat» heter det i dommen.

Retten har også vurdert hvilken kunnskap kvinnen hadde om det aktuelle regelverket da hun gjorde oppslagene i journalnotatene. Kvinnen hevdet i saken selv at hun ikke forsto alvoret, at hun bare hadde vært midlertidig ansatt i fire måneder, og at opplæringen fra sykehusets side var mangelfull. Lagmannsretten var av en annen mening, og finner det sannsynliggjort at handlingen var et brudd på helsepersonelloven. At kvinnen har signert flere taushetserklæringer i arbeidsavtalen tyder på at kvinnen visste hva hun gjorde, mente retten. «Eventuell manglende kjennskap til helsepersonelloven er uansett ingen formildende omstendighet, slik lagmannsretten ser det» heter det i dommen.

Kvinnens argument om at den vanlige reaksjonen i en sak som denne er advarsel, ikke oppsigelse, førte altså ikke frem. 

Nå er det Høyesterett som skal vurdere dette. Saken skal behandles i november, og det er satt av to dager.