I desember i fjor varslet Finanstilsynet at det ville ilegge DNB et administrativt overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner for mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven.
Mandag kom den endelige dommen. Finanstilsynet har besluttet å opprettholde nivået på boten og kommer med kraftig kritikk av DNBs etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.
«Finanstilsynet har over flere år pekt på alvorlige mangler i bankens etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Banken har iverksatt tiltak for å forbedre etterlevelsen, men tilsynet i 2020 avdekket at banken fortsatt hadde vesentlige mangler som innebærer betydelig risiko for at det ikke avdekkes hvitvasking eller terrorfinansiering», skriver tilsynet i vedtaket.
Samtidig publiserer Finanstilsynet en rapport fra desember ifjor vedrørende undersøkelser om det islandske fiskerikonsernet Samherji, som er beskyldt for hvitvasking og korrupsjon knyttet til virksomhet i Namibia. Økokrim etterforsket DNBs rolle i saken og den ble henlagt 11. februar i år. Men Finanstilsynet har vurdert saken nærmere.
Finanstilsynets vurdering er at manglene avdekket i Samherji-saken i stor grad bekrefter mangler som er avdekket under tidligere tilsyn. «Finanstilsynet har i hvitvaskingstilsynene i banken i 2016, 2018 og 2020 avdekket vesentlige mangler i bankens etterlevelse av blant annet kravene til kundetiltak, forsterkede kundetiltak, løpende oppfølging av kundetiltak og transaksjoner m.m. Manglene anses omfattende og alvorlige», skriver tilsynet.
Samherji-saken
«Alvorlige svakheter»
«Funnene som omtales i rapportene, forsterker inntrykket av alvorlige svakheter i bankens anti-hvitvaskingsarbeid over mange år. Finanstilsynet anerkjenner at mange av bankens nåværende utfordringer i regelverksetterlevelsen dels skyldes mangelfulle tiltak bakover i tid, men det må også fremheves at tilsynet i 2020 avdekket klare mangler i etterlevelsen på områder der det nylig er gjennomført endringer i bankens rutiner og systemer», skriver Finanstilsynet.
– Vi har gjort mye for å ruste opp innsatsen på dette viktige og krevende området, og jeg er glad for at Finanstilsynet også registrerer at vi har iverksatt mange tiltak siden tilsynet ble gjennomført. Nå jobber vi hardt for å løfte kvaliteten på dette området ytterligere, sier konsernsjef Kjerstin Braathen.
Finanstilsynets gjennomgang viser at det har vært for lav oppmerksomhet om risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i førstelinjen, og anti-hvitvaskingsarbeidet har ikke vært en integrert del av kundehåndteringen. Undersøkelsen viser at det har vært store mangler i bankens oppfølging, koordinering og internkontroll over mange år, og manglene har vært gjennomgripende i hele banken.
«Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet», skriver tilsynet.
– Vi tar kritikken i rapportene svært alvorlig. Å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking er en av våre viktigste oppgaver, og har høy prioritet i styret og i hele DNB, sier Braathen.
«Ikke unik»
«Både tilsynet og Samherji-undersøkelsen har vist at banken har hatt et stort etterslep i innhentingen av nødvendige kundedata for å risikoklassifisere kundene riktig, skriver tilsynet.
Finanstilsynet mener det er klare holdepunkter for at Samherji-saken ikke er unik, og at det i bankens portefølje kan være flere kunder eller transaksjoner som burde ha vært gjenstand for nærmere undersøkelser og oppfølging i tråd med kravene i hvitvaskingsloven.
– Vi vil aldri ha noen garanti for at det ikke kan finnes lignende saker, men det er ikke noe som tilsier at det gjør det. Et stort team hos oss jobber med en gjennomgang av kundeporteføljen og for å sikre fremdrift på de tiltakene som er igangsatt. Vi jobber kontinuerlig med å avdekke mistenkelige forhold og rapportere disse til Økokrim, sier DNBs kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen.
De fleste lovbruddene som Finanstilsynet påpeker i rapporten, er foreldet eller av en dato som ikke kan sanksjoneres ettersom de inntraff under tidligere hvitvaskingslov.
«For strengt»
I bankens tilsvar erkjennes det at flere av forholdene som påpekes er alvorlige, men DNB mener Finanstilsynets vurderinger er for strenge, og viser gjennomgående til arbeid som er utført etter tilsynstidspunktet. Finanstilsynet har merket seg forbedringsarbeidet i banken, men påpeker at skjæringstidspunktet for lovbruddene er status slik den var på tilsynstidspunktet.
– Vi skal kjenne kundene våre og ha gjennomført tiltak som gjør at mistenkelige forhold kan rapporteres til Økokrim. Vi erkjenner at arbeidet med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ikke hadde gitt gode nok resultater på tilsynstidspunktet, og aksepterer derfor gebyret fra Finanstilsynet, sier Braathen.
DNB har allerede bokført gebyret i sin helhet for regnskapsåret 2020.