– Jeg synes ikke at oppkjøpet bør godkjennes, sier instituttleder Morten Kinander ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI til NTB.

15. april ble det kjent at DNB ønsker å kjøpe Sbanken. Oppkjøpet er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet og Finansdepartementet. Tilsynet kommer med sin dom torsdag.

Kinander, som blant annet er ekspert på oppkjøp og fusjoner, peker på at Sbanken lenge har vært en rentekonkurrent til DNB.

– Med oppkjøpet kvitter DNB seg med ett av kundenes største forhandlingskort ved at kundene kan true med å gå til Sbanken om de ikke får tilsvarende rente som der. Dermed tar man ut et konkurranseaspekt av markedet, sier Kinander.

– Det fremstår som få andre solide grunner til at DNB skulle være interessert i Sbanken, sier han, og presiserer at han ikke har lest dokumentene DNB har sendt til Konkurransetilsynet.

Les også

DNB med full kontroll: – Fornøyd med aksjonærstøtte

Mandag ettermiddag gikk akseptfristen for DNBs bud på Sbanken ut. DNB kontrollerer nå 90,9 prosent av Sbanken, og kan tvangsinnløse resten av aksjonærene. 

Bekymret for mulig konkurranseskade

Konkurransetilsynet vil nå ta stilling til om oppkjøpet godkjennes, og at de dermed avslutter saken, eller om de skal gå videre til neste fase og fortsette vurderingen.

I et intervju med Dagens Næringsliv i april sa konkurransedirektør Lars Sørgard at de er opptatt av konkurransepresset mellom partene når de vurderer om oppkjøpet skal godkjennes.

– Vi kommer til å se grundig på denne, for det er en sak med et mulig konkurranseproblem, og vi bekymrer oss for mulig konkurranseskade, sa Sørgard.

Han trakk blant annet frem at det ville bli aktuelt å se på om Sbanken er en såkalt prispresser, altså en aktør som gir gunstigere betingelser, for eksempel lavere gebyrer eller lavere renter. I tillegg må DNB dokumentere at forbrukerne ikke vil bli skadelidende av oppkjøpet.

Les også

Dansk bank satser i Norge – vil lokke unge aksjespekulanter

Danske Lunar Bank satser i Norge, og første steg er å kapre unge kunder som vil inn i aksjemarkedet. Deretter er planen å ta opp konkurransen med DNB, Nordea og Handelsbanken, og etablere fullskala bankvirksomhet.

– Forbrukerne kan tjene på oppkjøpet

Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi Øyvind Aas ved Høyskolen Kristiania tror at Konkurransetilsynet vil godkjenne oppkjøpet, blant annet fordi bankene kan få såkalte fusjonsspesifikke effektivitetsgevinster.

– Forbrukerne kan dermed tjene på fusjonen gjennom å få lavere priser, sier Aas.

Han peker på at kundene ikke kun bruker Sbanken som mål mot DNB i renteforhandlinger.

– Samtidig er det ikke åpenbart at folk er så flinke til å shoppe rundt etter bedre lånebetingelser som mange tror. Norske bankkunder er blant de mest trofaste kundene i Europa, sier Aas.

– I tillegg til innskudd og lån, har DNB mange andre ting i sin portefølje, så det er ikke åpenbart at de to bankene er samme tjeneste, sier han.

Les også

Haukete rentebane er godt nytt for norske banker

Med Norges Banks oppjusterte rentebane er snart tiden med marginslitasje historie for norske banker. Torsdag var en god dag for banksektoren på Oslo Børs. 

Tror DNB er ute etter andre fordeler

I forrige uke ble det kjent at DNB nå har sikret seg 90,9 prosent av aksjene i Sbanken til 108,85 kroner pr. aksje. Dermed kan de tvangsinnløse de resterende aksjene.

Kinander viser til at DNB offentlig har begrunnet oppkjøpet med at Sbanken har gode IT-systemer.

– Det kan det hende at Sbanken har, men DNB har markedsført seg som en teknologibedrift lenge, og 11 milliarder kroner er mye for en ledende teknologibedrift å investere i teknologi. Derfor tror jeg det er andre fordeler de er ute etter, sier Kinander.