<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

DNB skal bli enda mer lønnsom

DNB øker sitt egenkapitalavkastningsmål fra 12 til 13 prosent og skal kutte kostnadene med drøyt 2 milliarder kroner innen 2025.  

Publisert 15. nov. 2022 kl. 12.09
Oppdatert 15. nov. 2022 klokken 16.08
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 464 ord
ØKER ROE: DNB presenterer oppdaterte finansielle mål på kapitalmarkedsdagen i London. Avbildet er konsernsjef Kjerstin R. Braathen og finansdirektør Ida Lerner. Foto: Ivan Kverme

 

Tirsdag avholdt DNB kapitalmarkedsdag i London, hvor det blant annet ble presentert oppdaterte finansielle mål og strategiske temaer frem mot 2025.

Foredragsholderne som var til stede i DNBs lokaler i London var konsernsjef Kjerstin R. Braathen, finansdirektør Ida Lerner og konserndirektørene Harald Serck-Hanssen, Ingjerd Blekeli Spiten og Alexander Opstad.

DNB kunne vise til et mål om brutto kostnadsreduksjon på 1,5-2 milliarder kroner i perioden 2022-2025. Automatisering og operasjonell effektivitet forventes å bidra med 1-1,4 milliarder kroner, der integrasjon av Sbanken skal stå for 300 millioner kroner. De resterende 500-600 millioner kronene i kostnadsreduksjon forventes å gjelde leverandørkostnader. 

Kjernekapitaldekningen endres fra 17,7 til 17 prosent. DNB forventer at nøkkeltallet øker med 25 basispunkter når man inkluderer Sbanken. 

Øker ROE-mål

På forhånd ventet blant annet meglerhusene SEB og ABG Sundal Collier at DNB ville løfte sitt ti år gamle egenkapitalavkastningsmål (ROE-mål) fra 12 til over 13 prosent for å reflektere de økte netto renteinntektene.

DNB svarer til tallknusernes forventninger, og øker ROE-målet til over 13 prosent for perioden 2022-2025.

– Vi har et solid fundament og kontinuerlig vekst på tvers av segmenter og produktområder, sier finansdirektør Ida Lerner under kapitalmarkedsdagen. 

Målet om en kostnadsgrad på under 40 prosent, samt en utbyttegrad på over 50 prosent, opprettholdes. Den langsiktige ambisjonen om en utlånsvekst på ca. 3-4 prosent gjentas også. 

«Utlåns- og innskuddsvekst kombinert med reprising ga sterke resultater i et konkurranseutsatt marked», heter det i rapporten.

Solide porteføljer

Av de totale porteføljene til storbanken utgjør 48 prosent bedriftskunder, hvorav 93,6 prosent befinner seg i lav- og middels risikokategorier. Det gir banken en solid robusthet. 

I forbindelse med tredjekvartalstallene til DNB som ble presentert 20. oktober, sa konsernsjef Kjerstin R. Braathen til Finansavisen om utlånsveksten og økte renter fremover: 

– Den kommende tiden blir krevende for enkelte husholdninger, men det forventes fortsatt høy investeringstakt i næringslivet og arbeidsledighet på lave nivåer også fremover. Vi tester kundenes tåleevne for langt høyere rentenivåer og låner kun ut det kunden klarer å betjene. 

Retail spesielt utsatt

Flere bekymrer seg over massivt prisfall i næringseiendom i Norge, som svenskene har erfart. DNB har mye utlån til sektoren, men tror ikke det blir svenske tilstander. 

Carnegie-analytiker Johan Ström er én av flere analytikere til stede under DNBs kapitalmarkedsdag, og nevner at det er et finansieringsbehov på omtrent 300 milliarder kroner i næringseiendom i Sverige. 

– Er dette noe dere ser på som en vekstmulighet? 

– Nei, sier Braathen tydelig. 

Videre spør han i hvilket undersegment i næringseiendom banken ser størst risiko. Finansdirektør Lerner er kjapt ute med å svare retailbransjen, men understreker at de er komfortable med eksponeringen mot næringseiendomsporteføljen, hvor 94 prosent av eksponeringen er i Norge. 

– Segmentene med størst risiko er de som er mer avhengige av retail, som for eksempel shopping. Vi har imidlertid vært tydelige når det gjelder vår strategi, og er kritiske til hvilke typer kjøpesentre eller andre retail-avhengige næringseiendomssegmenter vi ønsker å finansiere, sier Lerner.