Spol tilbake tiden til 7. februar 2007, og forflytt deg til San Diego. Fast-grunnlegger og konsernsjef, John Markus Lervik, holder foredrag om morgendagens søketeknologi. Han snakker om siste kvartal i 2006 - og kan skryte på seg enorm vekst. Fast har satt nye rekorder.Det tilskuerne i San Diego, og aksjonærene ikke viste, var at Fast hadde justert regnskapet i sann Enron-stil. I føge DN hadde de regnet med en avtale som ikke fantes.Spol frem til 2008 - Fast blir solgt til Microsoft. Den samme Lervik har blitt rik. Ikke bare rik, men Enron-rik, skriver avisen.- Det er en skam i grunnen, at folk i Boston går rundt og sier at Fast Search & Transfer er det nye Enron, sier den tidligere finansdirektøren Ali Riaz i telefonen til Dagens Næringsliv.Riaz på sin side, hevder sin uskyld.- Jeg hadde ingenting å tjene på å manipulere regnskapene. Jeg hadde ingen eierandel i selskapet. Jeg ønsket en eierandel, og sluttet fordi jeg ikke fikk det. Hvis du vil finne ut hva som er problemet med regnskapene, må du se på hvem som tjente på det. Og det var ikke meg. Snakk med Robert Keith, Thomas Fussell eller John Markus Lervik, sier Riaz til avisen.De som kjenner Enron-historien godt, vil tro at det neste avsnittet er som tatt ut av boken om finansskandalen:Fast fikk Australias største teleselskap til å signere en kanskjeavtale. På betingelse av at partene ble enige, ville avtalen være verdt 90 millioner norske kroner. Selskapet klarte ikke å vente, og bokførte 90 millioner kroner - rett på topplinjen - akkurat som i Enron, slår DN blant annet fast.Konsernsjef John Markus Lervik og styreleder Thomas Fussel har ikke ønsket å svare på spørsmål fra avisen.
