<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Derfor blir de ikke enige

Det så i går kveld ut som det var politisk enighet om redningspakken, men nå er bremsene satt på. Her er årsaken.

Publisert 26. sep. 2008
Oppdatert 15. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 331 ord
lead
Tidligere finansminister Henry Paulson og sentralbanksjef Ben Bernanke - Foto: Scanpix
Tidligere finansminister Henry Paulson og sentralbanksjef Ben Bernanke - Foto: Scanpix

Republikansk motvilje har skapt kaos i USAs forsøk på å vedta en krisepakke for landets banker. Det rammet fredag morgen både verdens børser og den amerikanske dollaren.Se video av saken herBåde i Asia og Europa åpnet børsene med nedgang, mens dollaren ble svekket. Nedgangen forklares med at Kongressen likevel ikke har greid å bli enige om gi 700 milliarder dollar (nær 4.000 milliarder kroner) til landets vaklende bankvesen, slik Det hvite hus foreslår.President George W. Bush og finansminister Henry Paulson har denne gangen møtt motbør blant sine egne, idet republikanernes gruppe i Representantenes hus i siste liten la fram et alternativt forslag til hvordan finansvesenet skal reddes.Dette skal ha ført til at presidentkandidat John McCain heller ikke ville støtte forslaget da han torsdag kveld satt i samtaler med Bush og en rekke ledende politikere i Washington.McCain skal ha gitt inntrykk av at han støttet motforslaget, ifølge demokratiske politikere, men McCains valgstab avviser at han støttet noe som helst.Uvisse samtaler Samtalene om krisepakken var ventet å fortsette fredag, men det er uvisst om republikanske politikere vil delta. Håpet er nå at McCain og Bush skal klare å overtale dem til å delta.- Jeg kan ikke tro at republikanerne i Representantenes hus vil fortsette å trosse George Bush, eller at John McCain ikke vil forsøke å hjelpe, sier Barney Frank, som sitter i Kongressen for Demokratene.Den politiske maktesløsheten i Washington skaper stor usikkerhet på verdens markeder, og mange investorer sikret pengene sine fredag. Analytikere mener at republikanerne nøler med å vedta krisepakken fordi ingen egentlig ønsker en slik løsning.- Men alternativet er for ille til å tenke på, sier Jan Lambregts, en finansanalytiker i Hongkong.Krisepakken vil koste hver eneste innbygger i USA 2.300 dollar - tilsvarende 13.000 kroner. Beløpet er større en hva Den internasjonale pengefondet (IMF) har lånt ut etter den annen verdenskrig for å løse finanskriser verden over. Siden 1947 har IMF lånt ut 507 milliarder dollar (cirka 2.900 milliarder kroner) for å løse kriser i Argentina, Storbritannia, Tyrkia og Sør-Korea.