<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Redningspakken kan tilsvare 17 oljefond!

Banksystemet i USA er i dyp krise. Kostnaden med å rydde opp i rotet, og få bankene på fote igjen, kan bli større enn vi kan forestille oss.

    Publisert 27. jan. 2009 kl. 14.10
    Oppdatert 15. des. 2013 klokken 14.41
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 348 ord

    Halvparten av de 700 milliarder dollarene, i det omstridte TARP-programmet (Troubled Assests Recovery Program) for å hjelpe de amerikanske bankene ut av uføret, i kjølvannet av finanskrisen, er allerede brukt opp. Det er hovedsakelig brukt til å kjøpe preferanseaksjer i skadeskutte banker, skriver CNN Money.En del av de resterende 350 milliarder dollarene kan bli brukt til å kjøpe opp råtne lån og andre mer eller mindre verdiløse eiendeler. Men dette er på langt nær nok for å få det amerikanske banksystemet på fote igjen, sies det.Seniorstipendiat Simon Johnson, ved Peterson Institute for International Economics, og mannen bak Baseline Scenario financial crisis blog, mener den amerikanske regjeringen må belage seg på å spytte inn mellom 1 og 2 billioner dollar, tilsvarende knapt 7 til 14 billioner kroner (knapt tre til syv norske oljefond) og 5 - 10 prosent av USAs BNP, for å rydde opp i banksystemet i USA, skriver han.Johnson forklarer hva han mener må gjøres og hvor mye det vil koste, og legger blant annet vekt på at redningspakken som president Barack Obama nå jobber med, må være massiv.- Et viktig prinsipp for et hvert makrostabiliserende program er at det må være større enn konsensus antyder i det øyeblikket det blir foreslått. Akkurat nå snakkes det om 1 til 2 billioner dollar, men tallet stiger for hver dag som går, skriver han.- Størrelsen avhenger blant annet av hvor lang tid det vil ta å få hele programmet på plass og hva som skjer i mellomtiden, men min oppfatning er at vi snakker om et bruttobeløp i området 5 billioner dollar (knapt 35 billioner kroner, tilsvarende 17 norske oljefond red. anm.), eller kanskje til og med nær 50 prosent av BNP, skriver han videre.Han forklarer at det endelige tapet ikke forventes å bli så stort, men at størrelsen avhenger av hvordan krisen vil utvikle seg i USA og globalt, og det endelige utfallet av krisen.Les mer på Baseline Scenario financial crisis blog om hvilke viktige prinsipper og retningslinjer Johnson mener må legges til grunn i arbeidet med å redde bankvesenet i USA og hvor mye det vil koste.