Dette er eksempler på hvordan verdens børser oppfører seg. Det er imidlertid ikke slik de skal oppføre seg. Aksjemarkedet skal være rasjonelt og effisient; det skal tenke kjølig kalkulerende om ulike avkastningsutfall, og det skal oppføre seg uforutsigbart ettersom det kun skal reagere på ny informasjon og ny informasjon per definisjon er uforutsett.Menneskelig å feileProblemet er selvsagt at markedet består av mennesker. Det hadde jo vært fint å kunne maksimere vår forventede avkastning og nytte på en rasjonell måte. Men homo economicus er nok dessverre dødt, hvis det noen gang har levd. Ikke bare foretar vi feil - i betydningen ikke-optimale - valg; vi velger også feil på systematiske og forutsigbare måter. Her er noen få av våre kognitive svakheter, ifølge forskning på området: Vi er overoptimistiske og har overdreven selvtillit. Dette kan vise seg på flere måter, som i at man overinvesterer i det man er fortrolig med og føler seg trygg på, som for eksempel i den bransjen man selv jobber i. En slik mangel på diversifisering kan i verste fall føre til at man sitter igjen arbeidsløs med verdiløse investeringer. Økonomisk utdannelse bøter heller ikke på problemet, kanskje tvert imot. I en undersøkelse fra 2004 hvor porteføljeforvaltere, analytikere og meglere ble bedt om å plukke aksjer de mente ville slå markedet, var treffsikkerheten mindre enn 15 prosent, mens egen tro på valgene var 100 prosent. Da lekfolk ble bedt om å gjøre det samme, traff de bedre med valgene, samtidig som de viste mer ydmykhet rundt dem. Vi er for redde for å tape penger. Preferansen for å unngå tap er mye sterkere enn for å skaffe seg gevinst. Enkelte forskere mener at tap har dobbelt så stor psykologisk effekt som gevinster. Men frykten for å realisere tap kan paradoksalt nok tvinge frem enda større tap. Relatert til tapsaversjonen er nemlig den såkalte disposisjonseffekten; investorer er raske med å selge når kursen stiger, men sitter for lenge med aksjene når kursen synker, på børsen ser man at handelsvolumet øker i et bullmarked, og vice versa. På børsen i Japan falt handelsvolumet med mer enn 80 prosent i de dårlige tidene fra slutten av 80-tallet til midten av 90-tallet. Vi glemmer for fort, samtidig som vi er for konservative. år markedet går veldig bra over ikke nødvendigvis lang - men lang nok - tid, begynner mange å tro at veksten gjerne har nådd et permanent nytt nivå, med høy avkastning herfra til evigheten. At gode tider avløses av dårlige, glemmes; de gode tidene blir de normale. Alan Greenspan mente mot slutten av 90-tallet at det hadde skjedd en fundamental endring i økonomiens virkemåte, slik at de skyhøye aksjekursene kunne forsvares. Så sprakk boblen. Og når nedturen melder seg, er folk gjerne trege og motvillige til å ta det innover seg, før de til slutt får panikk og overreagerer. Vi er grådige, feige og går i flokk. «Animal spirits» kaller Robert Shiller det. Investorer som regelmessig opptrer som irrasjonelle dyr, er knapt et pent bilde, men folk har vunnet Nobel-prisen i økonomi av å tegne det. Når grådigheten får individene til nærmest å tråkke på hverandre på vei inn i markedet, dannes bobler, og når pendelen svinger motsatt vei, tar frykten overhånd, og køen blir like trang på vei ut idet boblen sprekker.MarkedseffekterSummen av disse mekanismene - og flere andre - er systematiske mønstre i aksjemarkedet, som for eksempel at januar er en god måned, mens oktober er dårlig. Eller at tap i fotball-VM har en signifikant negativ effekt på børsen. Eller at avkastningen er høyere når solen skinner enn når det regner. Eller at det gir meravkastning slavisk å følge en robotstrategi hvor man kjøper aksjer som har gjort det bra de siste kvartalene og selger de som har gjort det dårlig. Amerikanske Richard Driehaus som fant opp slik momentuminvestering, er uenig i «kjøp lavt, selg høyt»-credoet: «Man tjener langt mer på å kjøpe høyt og selge enda høyere.»InformasjonskriseDet ovenstående får markedet til å fremstå som - hva skal man si - nesten tåpelig. Hva mener de som jobber i finansbransjen? - Vårt syn er at markedet stort sett er priset fornuftig. Teorien om effisiente markeder er et greit utgangspunkt, sier sjefstrateg Peter Hermanrud i First Securities. Her ligger det et «men» i luften. - Iblant ser man bobler med helt meningsløs og åpenbar feilprising. Jeg er veldig opptatt av psykologien i markedet. Eksempelvis motviljen mot å realisere tap er enorm, det ser vi godt. - Hvilken rolle har psykologien spilt i markedet det siste året? - Markedet legger altfor mye vekt på den siste informasjonen som har kommet. Når man i en periode ble bombardert av media hver dag om finanskrise, ble det lagt for mye vekt på akkurat den informasjonen slik at kursen kom for lavt. Ingen snakket om at det tross alt gikk ganske bra for en del bedrifter, mener Hermanrud. Han bekrefter også at tydelige kalendereffekter gjør seg gjeldende i markedet. - Alle dårlige halvår er om høsten. Vi har ennå ikke hatt et dårlig førstehalvår på børsen siden hovedindeksen startet i 1983. - Så disse effektene er like mye til stede i Norge også? Mesteparten av forskningen på området har vel blitt gjort i USA. - For eksempel januareffekten ble påvist i USA på små aksjer. Vi ser klart effekten også i Norge, som jo er et small cap-marked, sier Hermanrud. Analysesjef Thomas Nygård i Christiania Securities er enig i at markedet ofte er forutsigbart. Christiania går så langt som å spesialisere seg på teknisk analyse, og baserer dermed aksjeanbefalinger på systematiske trender i kursene, noe som står i direkte kontrast til markedseffisiens og uforutsigbarhet. - Det er vanskelig å forklare de enorme svingningene i markedet med fundamentale regnskapsmessige forhold. Vi sier ikke at vi ikke tror på fundamentalanalyse, men ved å bruke teknisk analyse, får vi med oss all grådigheten og frykten i markedet. Psykologiske faktorer kommer til uttrykk igjen og igjen i trender, forklarer Nygård. - Forsøker dere å tolke disse faktorene? - Den tekniske analysen fanger opp mekanismene, men vi prøver ikke å forklare dem.Vanskelig å gå mot strømmenGreit, så aksjemarkedet er imperfekt og irrasjonelt. Av refleks må man da spørre: Hva med arbitrasje? Det vil alltid være noen investorer som er rasjonelle, kan ikke de utnytte eventuell feilprising og tjene risikofri gevinst, for eksempel ved å shorte aksjer når det oppstår en boble i markedet? Teoretisk sett ja, men i praksis viser det seg å være svært vanskelig. Ett av finanshistoriens mest kompetente hedgefond, Long-Term Capital Management med flere Nobel-vinnere blant toppene, gikk konkurs i 1998. Mye av grunnen var at fondet havnet i en ond sirkel hvor likviditetsproblemer tvang frem salg av arbitrasjeposisjoner som ennå ikke hadde gitt gevinst. Som John Maynard Keynes har formulert det: «markedet kan holde seg irrasjonelt lengre enn du kan holde deg solvent». Noen ganger er det kanskje rasjonelt å være irrasjonell.