<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Betaler mer i formuesskatt enn årsresultatet

En tredjedel av bedriftseierne som betaler formuesskatt må finansiere dette fra annet hold enn resultatet i bedriftene de eier.

    Publisert 18. aug. 2013 kl. 00.01
    Oppdatert 17. des. 2013 klokken 02.21
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 617 ord
    Partilederdebatt i Arendal. Fra venstre Erna Solberg (H), Jens Stoltenberg (Ap) og Siv Jensen (FrP). NTB Scanpix / NTB Scanpix

    Denne saken stod på trykk i Finansavisen onsdag 14. august 2013.«Av de selskapene som utløste formuesskatt, utløste 33 prosent av dem en formuesskatt som var høyere enn årsresultatet.»Dette står skrevet i masteroppgaven til to NHH-studenter, «Den Norske formuesskatten - En analyse av skattens virkninger på små og mellomstore bedrifter».Konsekvensen er at hovedeierne bak disse bedriftene må finansiere formuesskatten fra annet hold enn hva overskuddet i deres bedrifter kan bære.De øvrige to tredjedelene eier bedrifter hvis overskudd gir grunnlag for utbytte som kan finansiere deres formuesskatt.På basis av denne flertallsbetraktningen konkluderer studentene Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard, med professor Jarle Møens velsignelse, at formuesskatten ikke truer arbeidsplasser eller hemmer investeringer.De som har råd har råd- De bedrifter som får formuesskatt er de mest solide bedriftene, og de klarer fint å betale formuesskatten, uttalte den ene forfatteren til NRK Dagsrevyen mandag.Ifølge professor Møen mente hun bedriftseiere, siden bedrifter ikke betaler formuesskatt. Privatpersoner gjør derimot det hvis deres netto ligningsformue, inklusive eiendeler i bedrifter, overskrider bunnfradraget.I masteroppgavens sammendrag står følgende: «Vår utredning viser at formuesskatt betales av eiere i finansielt sterke bedrifter» og «vi finner at bedrifter hvor hovedeier betaler formuesskatt er mer solide og mer likvide enn bedrifter hvor hovedeier ikke betaler formuesskatt».- Er dette oppsiktsvekkende?- De som betaler formuesskatt har formue, sier professor Møen.- Det er en spissformulering, men tar brodden fra Høyres resonnement om at formuesskatten truer arbeidsplasser og hemmer investeringer. Denne studien går etter det poenget, legger han til.Studien skulle gi svar på om formuesskatten tapper bedrifter for kapital eller fører til likviditetsutfordringer.Møen poengterer at de fleste bedrifter der hovedeier betaler formuesskatt er gjennomgående solide og har god likviditet. Det vil si eiere som har råd til å betale formuesskatt.Bolig som finansieringStudentene tar utgangspunkt i 70.000 ikke-børsnoterte bedrifter med en majoritetseier som eier 50 prosent eller mer, gjennom årene 2009 til 2011, med opp til 200 ansatte.Rapporten og NRK Dagsrevyen gjorde et poeng av at bedriftseiere finansierer bedriften gjennom privat boliggjeld som overskrider ligningsverdien på boligen. På den måten får bedriftseieren en lavere ligningsformue enn brutto ligningsverdi på selve bedriften skulle tilsi. Følgelig betaler vedkommende mindre i formuesskatt enn om kun verdien av bedriften ble lagt til grunn.- Hva ville skjedd dersom man innførte boligskatt eller økte ligningsverdien på boliger?- Da ville selvfølgelig skattebelastningen økt. En slik reform vil være bra og motvirke overinvesteringer i bolig, men bør kombineres med lavere skattesats, sier Møen.Støttet av Skatteetaten«Utredningen er skrevet med stipend fra Norsk senter for skatteforskning og Skatteetaten», står det skrevet i forordet.Møen avviser at studien er et bestillingsverk.- Min interesse for spørsmålet var motivert ut fra en bekymring for effekten av formuesskatt på entreprenørskap. Vi har så langt ikke funnet grunn for slik bekymring, men jeg regner ikke dette spørsmålet som endelig avklart, sier han.Ifølge Møen ønsker Skattedirektoratet å stimulere til mer forskning om skatt, og stiller data til rådighet.- De forstår den frie forskningens spilleregler, og det er selvfølgelig ikke aktuelt at de skal forhåndsgodkjenne det vi skriver, sier han.NRK på ballenMasteroppgaven til de to studentene var et av hovedoppslagene på NRK Dagrevyen på mandag.- Høyres forslag til skattekutt vil ikke ha den positive effekten som partiet hevder, mener økonomiprofessorer ved de ledende økonomiske lærestedene i Norge, uttalte nyhetsoppleser Atle Bjurstrøm i NRK.Nyhetsoppleser Ingvild Bryn fortsatte med at undersøkelsen talte Høyre-leder Erna Solberg midt imot.Mens studien forteller at formuesskatten treffer de solide bedriftene, konkluderte NRK Dagsrevyen med at Høyres skattekutt ikke vil fremme økonomisk vekst.- Vi har på vanlig journalistisk måte formidlet konklusjonene i en ny masteravhandling, skriver politisk redaktør Kyrre Nakkim i NRK i en epost.- Det er litt uklart hvordan NRK kom inn i denne saken, sier professor Møen.Rett etter Dagsrevyens innslag var det duket for partilederdebatt om formuesskatt i samme kanal.