<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Telenor-sjefen Sigve Brekke kan felles av hemmelig granskning

– Telenor er et selskap tuftet på norske verdier, og vi aksepterer ikke korrupsjon, skrev konsernsjef Sigve Brekke i brev til næringsminister Monica Mæland 23. februar 2016

Publisert 29. april 2016 kl. 10.32
Oppdatert 18. mai 2016 klokken 12.05
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 824 ord

Høsten 2015 kunne Kapital avsløre at Sigve Brekke hadde jukset med CVen sin.Men siste vers er kanskje ikke ferdigskrevet ennå. En hemmelig granskning av Telenors investeringer i India kan koste Brekke jobben, skriver Kapital.Investeringen i indiske Unitech som Telenors nåværende konsernsjef Sigve Brekke var pådriver for som Asia-sjef i 2008, har kostet Telenors aksjonærer rundt 30 milliarder kroner. Mer alvorlig er det at Unitech er dypt involvert i den største korrupsjonssaken i nyere indisk historie – og at alle varsellamper tilsa at investeringen burde skrinlegges.Men Brekke trosset ekspertenes råd. Det kan nå koste ham jobben, skriver Kapital. – Sigve Brekke visste – eller burde ha visst – da Telenor inngikk partnerskap med Unitech at det indiske selskapet hadde skaffet seg 2G-lisensene sine på en ulovlig eller irregulær måte.Det sier korrupsjonsjeger og en av Indias mektigste menn, Subramanian Swamy, i et eksklusivt intervju med KapitalTilsvar fra TelenorKapital har i forbindelse med artikkelen i påskenummeret (Kap. 5/2016 - 17. mars 2016) sendt konsernsjef Sigve Brekke en rekke spørsmål på epost. Bl.a. har vi ønsket hans kommentar til at han skal ha vært en pådriver for å legge granskningsrapporten død, om han erkjenner brudd på Telenors etiske regelverk og om han burde ha reagert på noen varsellamper forut for India-investeringen etc.Brekke har ikke svart på noen av Kapitals spørsmål. I stedet har kommunikasjonsdirektør Glenn Mandelid laget en redegjørelse for Telenors syn på saken. Det har ikke lykkes Kapital å få en avklaring på hvem i Telenor som stiller seg bak redegjørelsen, annet enn at Mandelid svarer på vegne av Telenor.Telenor er ikke blitt beskyldt for korrupsjon eller for andre ulovlige handlinger i forbindelse med tildelingen av mobillisenser i India i 2008. Indiske myndigheter har vært tydelige på at Telenor var en uskyldig part da Uninors lisenser ble kansellert av landets Høyesterett, og Telenor fikk også tilbake de kostnader vi hadde hatt for de kansellerte lisensene. I desember 2012 deltok Telenor i en auksjon der vi sikret spektrum i seks regioner. Telenor India er nå et heleid datterselskap av Telenor med 42 millioner kunder og med tilstedeværelse i et område som dekker halve Indias befolkning.Det var høsten 2008 at Telenor annonserte planene om å etablere virksomhet i India gjennom kjøp av en eierpost i selskapet Unitech Wireless. Unitech Wireless var et av selskapene som ble tildelt telekom-lisenser av indiske myndigheter tidligere samme år. Lisenstildelingen hadde skjedd etter “først til møllen”.prinsippet, da formålet var å øke antall tilbydere av mobiltjenester i det indiske markedet. Det samme prinsippet hadde vært benyttet ved flere tidligere lisenstildelinger. Det politiske ønsket om økt konkurranse var reflektert i tildelingskriteriene, der det bl.a. var krav om at selskap med eksisterende mobilvirksomhet i India ikke kunne delta. Det var på denne bakgrunn at flere av de selskapene som fikk tildelt lisenser ikke hadde mobilerfaring, og derfor inngikk partnerskap med internasjonale telekommunikasjonsselskaper. Dette var også tilfellet for Unitech Wireless.I forkant av beslutningen om å etablere Telenor i India ble det gjennomført undersøkelser av både Unitech Wireless og lisenstildelingen. Det ble konkludert med at lisensene var tildelt i tråd med myndighetsvedtatte prinsipper. Unitech ble vurdert som en trygg samarbeidspartner.Det er to rettsprosesser knyttet til lisenstildelingen i 2008. Den ene av disse pågår fortsatt, og i denne er Indias tidligere teleminister og en rekke andre politikere, byråkrater og næringslivsledere blant de tiltalte. Fortsatt foreligger det ikke en dom i denne rettssaken.Den andre rettsprosessen konkluderte med at indisk høyesterett i februar 2012 kansellerte alle de 122 lisensene som var tildelt i 2008. Denne rettssaken startet som en “public interest litigation”, der bl.a. politikeren Subramanian Swami mente at India var påført et betydelig økonomisk tap som følge av at myndighetene ikke hadde auksjonert ut spektrumet i 2008. Høyesterett støttet Swamis syn, og i sin domsavsigelse ble myndighetene beordret til å “gjøre om” prosessen ved å auksjonere ut de kansellerte lisensene slik at spektrumet ble solgt til markedspris. Høyesterett tok ikke stilling til om korrupsjon hadde foregått i denne rettsprosessen.Indiske myndigheter har overfor Telenor og i møter med norske myndigheter vært tydelige på at Telenor ikke har opptrådt klanderverdig i denne saken, og Telenor har fått tilbake de utlegg vi hadde i forbindelse med lisensoverføringen i 2008. Dette er for øvrig forhold som er bredt omtalt i norske og internasjonale medier.Da indiske myndigheter tok ut tiltale mot Unitech-lederen Sanjay Chandra, begynte Telenor arbeidet med å avslutte partnerskapet med Unitech. Telenor krevde at Chandra trakk seg som styreleder i Unitech Wireless, og annonserte at samarbeidet med Unitech ikke hadde en fremtid. I oktober 2012 kom Telenor og Unitech til enighet om å avslutte partnerskapet.I etterkant av at Unitech Wireless’ lisenser var kansellert ba Telenors administrasjon Wiersholm om å gjennomgå prosessen, men dette arbeidet ble ikke fullført, da indiske myndigheter klart og tydelig ga uttrykk for at Telenor ikke var involvert i sakskomplekset.Påstandene om at Telenors inntreden i landet var et sololøp fra Sigve Brekkes side faller på sin egen urimelighet. Denne typen beslutninger behandles av både styret og ledelsen i et stort, børsnotert selskap som Telenor.Glenn Mandelid, kommunikasjonsdirektør Telenor